Her finner du generell bakgrunnsinformasjon om befolkningen i Ukraina fra Landinfo (eksternt nettsted). Informasjonen vil gi deg bedre kunnskap om de ukrainske flyktningene som ankommer Norge og som skal bosettes.

Her finner du informasjon om midlertidig alternativ mottaksplass for personer fra Ukraina, i målgruppen for midlertidig kollektiv beskyttelse.

Slik etablerer vi et mottak

UDI lyser ut driften av mottak gjennom offentlige anbudskonkurranser. Vi får inn tilbud fra potensielle operatører, og forhandler med dem som tilbyr oss det antallet plasser vi har behov for, og en drift som tilfredsstiller kravene våre. Den som får oppdraget er den som har det totalt sett beste tilbudet.

Når UDI skal etablere et asylmottak i en kommune, tar vi kontakt med den politiske ledelsen i kommunen så fort vi får et tilbud fra en driftsoperatør. Driftsoperatøren trenger nødvendige brukstillatelser, men ingen politisk godkjenning, for å opprette et mottak. Når behovet for plasser øker raskt, kan det gå kort tid fra UDI tar kontakt med kommunen og til mottaket er i drift.

Slik avvikler vi mottak

Når UDI må avvikle et mottak, vurderer vi hvilke mottaksplasser det er mest hensiktsmessig å beholde. En slik vurdering omfatter blant annet økonomi, kvaliteten på driften og hvor mottaket er plassert. Justis- og beredskapsdepartementet har sagt at mottakene skal være spredd over hele landet, og at UDI må sikre at det er en blanding av ulike driftsoperatører; private, kommuner og frivillige organisasjoner.

Avvikling av et mottak fører til tap av arbeidsplasser og ofte har driftsoperatøren, de ansatte i mottaket og kommunen lagt ned en stor innsats for å gi dem som søker beskyttelse et godt botilbud. UDI er likevel forpliktet til å avvikle asylmottak i takt med behovet for plasser.

Alle kommuner som har asylmottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere får et tilskudd. Dette dekker de gjennomsnittlige merkostnadene som følger av å ha et asylmottak i kommunen.

Tilskuddet består av en grunnsats per kommune og en sats per mottaksplass. Det er ulike satser for de ulike typene mottaksplasser.

Når en beboer på mottaket får oppholdstillatelse, og likevel blir boende på asylmottaket en periode, kan beboeren bli folkeregistrert i kommunen og telle med i beregningen av innbyggertilskuddet fra staten.

Nødetatene skal følge opp beboerne på et asylmottak på samme måte som de følger opp andre innbyggere. De fleste asylmottak er ikke døgnbemannet.

Ofte har mottaket en vaktordning på natten. Den er som regel løst ved at en av beboerne, gjerne en beboer som er flink i norsk, hjelper andre beboere med å løse vanskelige situasjoner. Ofte er det en beboer som har vakt som kontakter nødetatene hvis en situasjon oppstår, men alle beboerne på mottaket kan kontakte nødetatene ved behov.

For at mottaket skal fungere best mulig, er det viktig med et godt samarbeid mellom mottaket og kommunen. Derfor stiller UDI krav til at mottakene skal ha kontakt med, og informasjon til, kommunen og nærmiljøet.

Alle mottak skal jobbe for et godt samarbeid med kommunen, spesielt når det gjelder helsetejeneste, barnevern, skole og voksenopplæring. Mottaket skal også samarbeide med politiet, brannvesenet og biblioteket lokalt. I tillegg opprettes det ofte et kontaktforum hvor representanter fra mottaket, kommunen og naboer møtes for å snakke om ting som dukker opp, og for å løse eventuelle problemer på en hensiktsmessig måte for alle parter.

Vår erfaring gjennom over 25 år med mottaksdrift er at de positive historiene er langt flere enn de negative. Kommunene melder at mottakene fører til økt handel lokalt, skaper nye arbeidsplasser, bidrar til å holde innbyggertallet oppe, og til at det blir opprettet flere lokale lag og foreninger.  I forskningsrapporten «Asylmottak og lokalsamfunn» fra 2010 kan du lese hvordan asylmottak og kommuner opplever forholdet og samarbeidet seg i mellom. Se også flere forskningsrapporter om asylmottak.

Hvis kommunen ønsker det, deltar UDI gjerne på et informasjonsmøte når vi etablerer nye mottak, slik at naboer og andre interesserte kan stille oss spørsmål og få nyttig informasjon fra oss. 

Beboerne i mottakene får tilbud om aktiviteter på mottaket. Mange steder engasjerer beboerne seg også i aktiviteter utenfor mottaket. Fotball er for eksempel en populær aktivitet blant unge beboere, og Norges Fotballforbund har engasjert seg i integrering av asylsøkere. Andre beboere bruker fritiden sin i organisasjoner som Redd Barna og Røde Kors. 

Vi oppfordrer lokale lag og foreninger til å ta kontakt med asylmottak i nærmiljøet for å avtale hvordan de kan samarbeide med mottaket for å bidra til å gi beboerne på mottaket meningsfylte aktiviteter.

Asylsøkere som bor i ordinære mottak og som er i målgruppen for opplæring, har plikt til å delta i 175 timer opplæring i norsk og 25 timer opplæring i samfunnskunnskap. Plikten for opplæring i mottak gjelder fra fylte 18 år.

Plikten gjelder ikke dersom asylsøkeren:

• får sin søknad behandlet etter hurtigprosedyrer i Utlendingsdirektoratet
• nektes å få asylsøknaden realitetsbehandlet etter
• bor på ankomstsenter eller i transittmottak
• har fått avslag på søknad om beskyttelse av Utledningsdirektoratet

Kommunen har ansvaret for å organisere opplæringen. Kommunen har plikt til å tilby norsk og samfunnskunnskap, og får tilskudd til asylnorsk og samfunnskunnskap fra IMDi. Les mer informasjon på IMDi sine nettsider. (eksternt nettsted)

Tilbudet om norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i asylmottak må ikke forveksles med introduksjonsprogrammet som gjelder personer som har fått oppholdstillatelse i Norge. Les mer informasjon på IMDi sine nettsider. (eksternt nettsted)