Integrerings- og Mangfoldsdirektorat har laget en håndbok til kommunene som er et verktøy for å sette dem i stand til å gjøre en best mulig jobb for enslige mindreårige som skal bosettes eller er bosatt. Håndboken er bygd opp ut ifra et helhetlig blikk på barnets tid i Norge. Derfor omhandler den også informasjon om enslige mindreårige som asylsøkere og kommunene som vertskommune for asylmottak og omsorgssenter.

Se Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger - en håndbok for kommunene (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu).

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger krever et spesialtilpasset apparat i kommunene. 

De som er mellom 15 og 18 år når de kommer til Norge og søker beskyttelse, får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige i regi av Utlendingsdirektoratet (UDI). De som er under 15 år får tilbud om plass på et omsorgssenter for mindreårige i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Se informasjon om bosetting i kommunene av enslige mindreårige flyktninger fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu).

Asylmottak skal ha en helhetlig strategi for livsutfoldelse, sosialisering og oppdragelse, og skal utarbeide en aktivitetsplan hvert halvår som synliggjør omfanget av de aktivitetene som er planlagt.

I tillegg til aktiviteter som mottakene skal tilrettelegge for, forvalter UDI en tilskuddsordning til aktiviteter for barn og unge som bor på asylmottak. Kommuner, frivillige organisasjoner, ikke-kommersielle aktører og andre som organiserer aktiviteter for barn i mottak kan søke. Se retningslinjer for tilskuddsordningen (eksternt nettsted).

Formålet med ordningen er å støtte tiltak som bidrar til å gi barna

• en meningsfull hverdag
• en så normal barndom som mulig
• muligheter for fysisk aktivitet
• muligheter til å utvikle ferdigheter gjennom ulike aktiviteter
• mestringsfølelse

Barnehage

Barn som bor i asylmottak, har ikke rett til barnehageplass. Det får de først hvis de får oppholdstillatelse i Norge, blir varig bosatt i kommunen og oppfyller de øvrige vilkårene i barnehageloven § 16 (eksternt nettsted).

Kommunen kan svært gjerne tilby barnehageplass til barn som bor i asylmottak likevel. Da utbetaler UDI et tilskudd til kommunen. Størrelsen på tilskuddet er basert på hvor mange plasser asylmottaket rapporterer at kommunen stiller til disposisjon. Tilskuddet inkluderer foreldrebetaling og kostpenger.

Å gå i barnehage vil bidra til en normalisering av hverdagen for barna, og vil ha en positiv innvirkning på utviklingen deres, den psykososiale helsen, norskopplæring og integrering. Foreldrene får avlastning og større mulighet til å delta i norskundervisning og på andre aktiviteter.

Du kan lese mer om tilskuddsordningen og se hvilke satser som gjelder i retningslinjen UDI 2011-025 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter, punkt 3.5. (eksternt nettsted)

Grunnskole og videregående skole

Barn som er under 16 år har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Dette gjelder også for barn som er asylsøkere. Kommunen der barnet bor har ansvaret for å tilby grunnskoleopplæringen.

Noen asylsøkere som er under 18 år har rett til videregående opplæring etter søknad. Det er Utdanningsdirektoratet som bestemmer reglene om skolegang for asylsøkere (eksternt nettsted).

Barnevernet (eksternt nettsted) har det samme ansvaret for å følge opp barn som er asylsøkere som de har for andre barn i Norge. Lov om barneverntjenester gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, også asylsøkere. Det gjelder også om de bor på asylmottak.

Dersom det er grunn til bekymring for et barn i mottak, skal kommunal barneverntjeneste varsles. Barneverntjenesten skal på vanlig måte undersøke saken og igangsette nødvendige tiltak. Dette ansvaret er presisert i et rundskriv til landets kommuner, mottak og omsorgssentre i 2010 (eksternt nettsted).