Published: 23.01.2020

– Fordelen med overføringsflyktninger er at de i motsetning til asylsøkere, kommer i regulerte former og ikke trenger å benytte seg av menneskesmuglere eller å reise på en farlig måte, sier UDI-direktør Frode Forfang.

Dessuten kommer gjerne kjernefamilier samlet når UDI velger ut overføringsflyktninger, slik at antallet familiemedlemmer som blir gjenforent i etterkant er langt lavere enn hos asylsøkere som får opphold.

I år skal Norge hente 3 000 overføringsflyktninger: 800 syrere, 1 250 kongolesere og 800 personer som evakueres fra Libya til Rwanda og Romania. I tillegg er det 150 åpne plasser.

Se opptak fra pressemøte 23. januar 2020:

Presentasjon fra pressekonferansen 23. januar 2020

Sist gang under krigen på Balkan

Sist gang det kom flere overføringsflyktninger enn asylsøkere var i 1999, da Norge hentet 6 092 kosovoflyktninger fra krigen på Balkan, og det totale antall overføringsflyktninger ble 7 572.

Det er Stortinget som hvert år bestemmer hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot. Det varierte lenge mellom 1 000 og 1 500 personer, men fra 2015 har tallet ligget på mellom 2 000 og 3 000 årlig.

Trenden de siste årene er at antallet asylsøkere har sunket. De siste årene før 2015 kom det mellom 9 000 og 12 000 asylsøkere årlig. Etter «rekordåret» 2015 har antallet sunket jevnt til under 3 000 personer de siste årene.

Hvem kom i fjor?

I fjor kom det 2 305 asylsøkere. Noen søknader blir behandlet samme år, mens andre nødvendigvis må behandles året etter. I fjor behandlet UDI 2 937 asylsøknader og ga 1 789 personer opphold. Til sammen ga UDI og Utlendingsnemnda (UNE) opphold til 2 019 personer i fjor.

Til sammenligning kom det 2 804 overføringsflyktninger til Norge i fjor. På grunn av sikkerhetssituasjonen i Libya blir noen fra fjorårets kvote på 3 000 personer først tatt ut i år.

Fra land utenfor EU/EØS kom det likevel flest personer i kategorien familiegjenforening (11 622) til Norge i fjor, deretter folk som ville arbeide i Norge (6 803), ta utdanning (5 616) og flyktninger (til sammen 4 823).

Blant de som kom på familiegjenforening, ble flest gjenforent med en norsk eller nordisk statsborger (3 670 personer), deretter med en person med arbeidstillatelse (3 564) og en flyktning (1 401).