– Arbeiderpartiregjeringen fører en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. I Europa ser vi at dagens asyl- og migrasjonssystem har blitt misbrukt, noe som har bidratt til å sette velferdsstaten under press. Deltakelse i det europeiske migrasjonssamarbeidet er avgjørende for å kunne håndtere utfordringene knyttet til ulovlig migrasjon og misbruk av asylinstituttet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Pakten innebærer en omfattende og helhetlig reform av asyl- og migrasjonssystemet i Europa. Som følge av våre avtaler med EU, har Norge innført flere av rettsaktene som inngår i regelverkspakken. Det gjelder blant annet screeningforordningen, deler av regelverket om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR), den nye Eurodac forordningen og kriseforordningen.

Et skritt i riktig retning

– At vi kan ta i bruk de delene av Pakten som vi deltar i, er et viktig skritt i riktig retning. Regelverket gir Norge og Europa nye og bedre virkemidler for å kunne håndtere og ha kontroll på migrasjon. Det tydeliggjør ansvarsforholdet mellom statene, sikrer bedre registrering av asylsøkere og gir egne virkemidler i krisesituasjoner, sier Aas-Hansen.

Rettsaktene vil fra i dag gjelde i alle land som deltar i det europeiske samarbeidet.

– Det er en grunnleggende forutsetning i Pakten at personer som trenger beskyttelse, skal få det. Rettsaktene som gjennomføres i norsk rett i dag skal anvendes i tråd med menneskerettighetene. Samtidig kan beskyttelse gis i andre land enn i Norge. Et fungerende Dublin-system krever at landene som deltar i samarbeidet foretar forsvarlig behandling av asylsøknader, og gjennom Pakten sikres nettopp dette, sier justis- og beredskapsministeren. 

Les mer om pakten i pressemeldingen fra Justis- og beredskapsdepartementet (eksternt nettsted)

Nasjonalt ankomstsenter blir sentral

Den nye screening-forordningen skal blant annet sikre rask identifisering av tredjelandsborgere som har ulovlig innreise, inkludert sikkerhetsutfordringer, særlige sårbarheter og akutte helsebehov, og rute disse personene i et riktig løp videre, enten asyl- eller retur-sporet.

I Norge vil screeningen av asylsøkere foregå ved Nasjonalt ankomstsenter på Råde der det er bygget en helt ny screening- og ankomstsone som erstatter venteteltet på utsiden. Her blir det nå totalt 106 sengeplasser og arbeidsplasser for både Politiets utlendingsenhet (PU) og tjenesteleverandørene på senteret.

Utlendingsdirektoratets senter har en veldig viktig rolle for ankomstberedskapen i Norge, ikke minst i forbindelse med de store ankomstsituasjonene de siste ti årene. Siden oppstarten i 2015 har over 90.000 asylsøkere vært innom senteret i Råde.

– Utelukkende positivt

Det er PU som står for selve screeningen, i tillegg til at Råde kommunehelsetjeneste skal gjennomføre helsesjekk. Screeningen består av registrering av ID, biometriopptak, helsesjekk, sårbarhetsvurdering og sikkerhetssjekk. Politidistriktene rundt i landet vil screene personer som er omfattet av forordningen og skal i et bort- eller utvisningsspor.

– Det er utelukkende positivt at vi nå får et system som skal gi en bedre kontroll av innvandringen ved yttergrensene både i Norge og resten av Europa med en raskere identifisering av sikkerhets- og helseutfordringer, bedre informasjonsutveksling, strengere tidsfrister og en mer enhetlig behandling av asylsøkere i alle aktuelle land. Det er dessuten også håp om at den nye pakten vil begrense antall sekundærflyktninger mellom de ulike landene, sier UDI-direktør Snorre Sæther.