Anslag over antall ordinære asylsøkere til Norge i 2020 og 2021 (per juni 2020)


Vi har gjort nye anslag for hvor mange asylsøkere vi forventer at Norge vil motta i 2020 og 2021, basert på utviklingen fram til og med april 2020. Forrige prognose var basert på utviklingen fram til og med januar 2020.

På grunn av forhold knyttet til covid-19 med blant annet strenge reiserestriksjoner i mange europeiske land, antar vi at antall asylsøkere på kort sikt vil bli vestlig lavere enn vi tidligere har antatt. Vi har imidlertid valgt ikke å endre prognosen for 2021. Mulighetsrommet er vurdert til å være mellom 800 og 2 500 asylsøkere i 2020, med et planleggingstall på 1 200. For 2021 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 1 000 og 7 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 3 000.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 80 i 2020 og 200 i 2021.

Ordinære asylsøkere er nye asylsøkere som kommer til Norge på egenhånd og søker om beskyttelse ved eller etter innreise. Barn som er født i Norge av asylsøkere som fortsatt har asylsøknad til behandling, blir registrert med en egen asylsøknad, og inngår derfor i antallet ordinære asylsøkere. Overføringsflyktninger og personer som eventuelt blir overført til Norge gjennom særskilte EU-ordninger, er ikke omfattet av anslagene.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen (BGU) et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Anslagene gjennomgås fire ganger årlig, og baseres på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Politiets utlendingsenhet (PU), Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) og Utlendingsnemnda (UNE) deltar i arbeidet.

Anslagene omfatter et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge kommende to år. Mulighetsrommet vil følgelig omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12-24 måneder fram i tid.

Begrunnelse for anslagene

Avhengig av det internasjonale migrasjonsbildet vil det variere over tid hvilke faktorer som antas å påvirke antallet asylsøkere til Norge mest. I dagens situasjon mener vi at den viktigste faktoren er knyttet til reiserestriksjonene og ulike smitteverntiltak som er satt i verk på grunn av covid-19-pandemien.

Så lenge reiserestriksjonene blir opprettholdt, vil trolig antallet nye asylsøkere forbli lavt. Vår vurdering er derfor at tidspunktet og omfanget vil ha stor betydning for når vi vil se en økning fra dagens svært lave antall og eventuelt størrelsen på økningen.

I hvor stor grad antall søkere vil øke etter som restriksjonene blir opphevet vil være avhengig av flere andre faktorer. Etter vår vurdering er disse faktorene de viktigste: 

  • Overenskomsten mellom EU og Tyrkia
  • Schengens interne grensekontroller utover de som er satt i verk på grunn av covid-19
  • Grensekontroller på Balkan
  • Nye reise-/smuglerruter

Covid-19

Det er usikkert hvor lenge tiltakene grunn av covid-19-pandemien vil vare eller når landene i og utenfor Europa vil vende tilbake til en tilnærmet normaltilstand. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til anslagene om antallet asylsøkere til Norge i 2020 og 2021. Tidspunktet for når landene i og utenfor Europa vil være tilbake i normaltilstand, kan få avgjørende betydning for antallet asylsøkere til Norge i 2020 og 2021. I vurderingen av mulighetsrom og planleggingstall for 2020 og 2021 har vi tatt utgangspunkt i tre scenarioer der reiserestriksjoner og øvrige smitteverntiltak i Norge og andre land oppheves gradvis i 2021, fra høsten 2020 eller fra sommeren 2020. Scenarioene er omtalt innledningsvis i notatet fra BGU.

Selv om antallet asylsøkere til Europa gikk drastisk ned som følge av covid-19-tiltakene i midten av mars 2020, er det ingen informasjon som tyder på at potensielle asylsøkeres motivasjon for å emigrere, er redusert. Vi legger til grunn at migrasjonspotensialet fortsatt er høyt, og at økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av covid-19-tiltakene i både avsender- og transittland kan øke migrasjonspotensialet ytterligere.

EU-Tyrkia-overenskomsten

Overenskomsten mellom EU og Tyrkia har vært svært viktig for å få kontroll på den østlige middelhavsruten, og har etter vår vurdering bidratt til de lave ankomstene til Norge siden 2016. Hvis overenskomsten opphører helt eller delvis, kan dette få svært stor betydning for ankomstene til EU og Norge.

Det har lenge vært usikkerhet omkring EU-Tyrkia-overens­komstens fremtid, og tyrkiske myndigheter har ved flere anledninger uttalt at de vil gå bort fra overenskomsten. Hvis EU-Tyrkia-overenskomsten opphører, kan det føre til en betydelig økning i antall asylsøkere til Norge. Vi har imidlertid ikke tatt høyde for en slik betydelig økning i mulighetsrommet for 2020 eller 2021.

Interne Schengen-grenser

Vi ser det som lite sannsynlig at grensekontrollene på interne Schengen-grenser vil opphøre uten at dette følges opp med alternative tiltak (for eksempel grensenære kontroller). Vi legger til grunn at mobiliteten nordover i Europa vil være begrenset også fremover.

Grensekontrollene på interne Schengen-grenser er forlenget til november 2020, og dette har dempet usikkerheten for 2020. Usikkerheten er større for 2021, noe som gjenspeiler seg i et høyere øvre anslag i mulighetsrommet for 2021 (7 000).

Vi gjør oppmerksom på at siden tallene er svært lave, vil selv små endringer i ankomstene raskt få konsekvenser for prognosen.

Nye vurdering av prognosen vil komme i oktober 2020.

Would you like to help us improving the website?

Did you find what you were looking for?