Anslag over antall ordinære asylsøkere til Norge i 2021 og 2022 (per april 2021)


Vi har gjort nye anslag for hvor mange asylsøkere vi forventer at Norge vil ta imot i 2021 og 2022. Anslagene er basert på utviklingen fram til og med april 2021.

For 2021 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 800 og 2 500 asylsøkere, med et planleggingstall på 1 500. Planleggingstallet er satt ned med 500 fra forrige gjennomgang. De 50 relokaliserte som forventes å komme i løpet av 2021, er inkludert i prognosen.

For 2022 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 1 000 og 5 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 3 000.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 130 i 2021, og 200 i 2022.

Overføringsflyktninger er ikke omfattet av anslagene.

Som følge av smitteverntiltakene som ble iverksatt i Norge og resten av verden våren 2020, ble antallet asylsøkere til Norge i 2020 vesentlig lavere enn tidligere år. Totalt tok Norge imot 1 386 søknader i 2020. Dette er en nedgang på 40 prosent sammenlignet med 2019. De fire første månedene i år har også antall søknader ligget på et vesentlig lavere nivå enn hva vi har sett tidligere. Ved utgangen av april hadde Norge kun tatt imot 260 søknader. Av disse var 46 relokaliserte. Utviklingen av covid-19 og tiltakene som blir satt i verk for å forhindre smittespredning vil trolig også ha stor betydning for hvor mange asylsøknader vi vil motta fremover.

For planleggingsprognosen har vi lagt til grunn at det vil være høy grad av grensekontroll og innreisebegrensinger i store deler av 2021. Vi antar dette vil gjelde både for Norges grenser, grenser innad i EU, yttergrensene til EU og grenser mellom tredje land. Vi antar imidlertid at restriksjonene og kontrollene vil avta noe mot slutten av 2021 og at antallet asylsøkere til Norge vil øke på slutten av året.

For 2022 antar vi at det vil være vesentlig mindre reiserestriksjoner, men at det vil være noe mer kontroller som følge av smitteverntiltak mot covid-19.  Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til dette. Det er i tillegg flere land og regioner hvor sikkerhetssituasjonen er eller står i fare for å bli forverret, blant annet i Afghanistan og på Afrikas Horn. Denne usikkerheten gjør at vi beholder prognosene på 3 000. Vi setter imidlertid ned det øvre mulighetsrom fra 7 000 til 5 000.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Vi gjennomgår amnslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Kriminalpolitisentralen og Utlendingsnemnda har deltatt i arbeidet.

Anslagene omfatter et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge de kommende to årene. Mulighetsrommet vil derfor omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov, må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12­-24 måneder fram i tid.

Begrunnelse for anslagene

Avhengig av det internasjonale migrasjonsbildet vil det variere over tid hvilke faktorer vi antar at påvirker antallet asylsøkere til Norge mest. I dagens situasjon mener vi at den viktigste faktoren er knyttet til reiserestriksjonene og ulike smitteverntiltak som er satt i verk på grunn av covid-19-pandemien. Så lenge reiserestriksjonene og mulige grensekontroller blir opprettholdt, vil trolig antallet nye asylsøkere fortsette å være lavt. Vår vurdering er derfor at tidspunktet og omfanget vil ha stor betydning for når vi vil se en økning fra dagens svært lave antall og eventuelt størrelsen på økningen.

Selv om antallet asylsøkere til Europa gikk drastisk ned som følge av covid-19-tiltakene, er det ingen informasjon som tyder på at mulige asylsøkeres motivasjon for å emigrere, er redusert. Vi legger til grunn at migrasjonspotensialet fortsatt er høyt, og at økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av covid-19-tiltakene i både avsender- og transittlandene kan øke migrasjonspotensialet ytterligere.

I hvor stor grad antallet søkere vil øke når restriksjonene blir opphevet, vil være avhengig av flere andre faktorer. Etter vår vurdering er disse faktorene de viktigste: 

  • overenskomsten mellom EU og Tyrkia
  • situasjonen i Tyrkia
  • Schengen interne grensekontroller som ikke er knyttet til covid-19
  • den sentrale og vestlig middelhavsruten
  • nye reiseruter / smuglerruter
  • grensekontroller på Balkan
  • situasjonen i avsenderlandene
  • endringer i innvandringspolitikk i land nær oss

Covid-19

Det er stor usikkerhet i utviklingen og konsekvenser av covid-19. Hvordan pandemien utvikler seg og konsekvenser av den vil også ha stor påvirkning på utlendingsfeltet. For å si noe om mulighetsrommet vi står overfor og hvordan de ulike usikkerhetsfaktorene kan påvirke saksinngangen, har vi beskrevet tre scenarier.  

Scenario 1

  • Norge vender tilbake til en ny normal i løpet av andre halvår 2021. Kontroll over smitte gjennom gradvis utrulling av vaksiner og fortsatt testing og smittesporing.
  • Restriksjoner og karantenekrav heves gradvis, og grensekontrollene går tilbake til pre-covid19 nivå i løpet av høsten 2021.
  • Økonomiske tiltak har effekt i de store økonomiene i verden, tilbake til 2019 nivå i løpet av 2022. Norsk økonomi vokser igjen i andre halvdel 2021.

Scenario 2

  • Norge vender tilbake til en ny normal i løpet av andre halvår 2021. Kontroll over smitte gjennom gradvis utrulling av vaksiner og fortsatt testing og smittesporing. Fortsatt ikke kontroll over smitte i store deler av verden også i 2022.
  • Restriksjoner og karantenekrav utover i 2022 for reise fra områder med mye smitte. Det vil være grensekontroller på et høyere nivå enn per-covid-19 internt i Schengen også utover i 2022.
  • Økonomiske tiltak har effekt i de store økonomiene i verden, tilbake til 2019 nivå i løpet av 2023.

Scenario 3

  • Norges befolkning får vaksine i 2021, men nye mutasjoner og fortsatt utspredt smitte globalt i flere år fremover gjør at vaksinene får begrenset effekt.
  • Smittevernstiltakene fortsetter i flere år fremover deriblant reiserestriksjoner og grensekontroller.
  • Verden synker ned i en dyp global resesjon, og kommer tilbake til 2019 økonomisk nivå først i 2025. En mer ustabil verden og økt nød, flere på flukt og økt press på migrasjon kan føre til kraftig økning i antall asylsøkere hvis grensekontroller i Europa lettes, men det kan også bety at migranter ikke har økonomisk mulighet til å reise til Europa. Strenge grensekontroller og reiserestriksjoner i flere år fremover bremser migrasjon.

EU-Tyrkia-overenskomsten og den østlige middelhavsrute

Overenskomsten mellom EU og Tyrkia har vært svært viktig for å få kontroll på den østlige ruten. Helt eller delvis opphør av EU-Tyrkia-overenskomsten kan gi en betydelig økning i antallet asylsøkere til Norge. Vi har imidlertid ikke tatt høyde for en slik betydelig økning i mulighetsrommet for 2021 eller 2022. Inntil videre vil covid-19-tiltakene i Tyrkia og Europa begrense antallet migranter på den østlige middelhavsruten..

Interne Schengen-grenser

Vi ser det som lite sannsynlig at grensekontrollene på interne Schengen-grenser vil opphøre uten at dette følges opp med alternative tiltak (for eksempel grensenære kontroller). Vi legger til grunn at mobiliteten nordover i Europa også vil være begrenset fremover, selv etter at tiltakene mot covid-19 ikke lengre er til stede. Usikkerheten er større for 2022, noe som gjenspeiler seg i et høyere øvre anslag i mulighetsrommet for 2022.

Vi gjør oppmerksom på at siden tallene er svært lave, vil selv små endringer i ankomstene raskt få konsekvenser for prognosen.

Nye vurdering av prognosen vil komme i oktober 2021. 

Would you like to help us improve our website?

Did you find what you were looking for?