Hvis du har flyktet fra krigen i Ukraina og søkt beskyttelse i Norge, vil utlendingsmyndighetene behandle søknaden din enten som en del av en gruppevurdering (kollektiv beskyttelse) eller individuelt (ordinær beskyttelse).  

Du får kollektiv beskyttelse hvis du fyller vilkårene for en slik tillatelse. Hvis du ikke er blant de som kan få kollektiv beskyttelse, vil UDI gjøre en individuell vurdering av søknaden din. 

Det er utlendingsmyndighetene som bestemmer om saken din skal vurderes som en del av gruppevurderingen, eller individuelt. Du kan ikke velge selv. 

Ventetider hvis du har rett på kollektiv beskyttelse

De fleste søknader om kollektiv beskyttelse blir behandlet automatisk og ikke av en saksbehandler. Noen saker må behandles av saksbehandler. 

Søknader som behandles automatisk 

Hvis søknaden din behandles automatisk, kan du forvente å få svar i løpet av kort tid.   

Søknader som behandles av saksbehandler 

Hvis søknaden din må behandles av saksbehandler, vil ventetiden bli lengre.   

De aller fleste søkere i denne gruppen får svar innen 4 måneder. For mange vil det gå raskere. I enkelte tilfeller kan det ta lengre tid.  

Vi behandler ikke alltid de eldste sakene først, så du kan oppleve at noen som har søkt etter deg får svar før deg. Lengre ventetid betyr ikke at det er noe galt med saken din.   

Hvordan vet du om saken din blir behandlet automatisk eller av saksbehandler? 

Du vil normalt ikke få vite om saken din behandles automatisk eller av person før du får svar på søknaden. 

En saksbehandler må behandle saken din hvis 

• saken din mangler dokumenter eller informasjon 
• du ikke er ukrainsk statsborger
• du ikke har oppgitt riktig bostedsadresse i Norge

Det at saken din ikke kan behandles automatisk, betyr ikke at det er noe galt med den.  

Ventetider hvis du ikke har rett på kollektiv beskyttelse 

Hvis søknaden din ikke oppfyller kriteriene til kollektiv beskyttelse, vil ventetiden bli betydelig lengre.  

Vi kan dessverre ikke si noe om hvor lang tid det vil ta å behandle slike saker. Grunnen er at UDI jobber med å avklare praksis. Vi kan ikke gi mer informasjon om dette nå selv om du kontakter UDI.  

Hvordan vet du at du ikke oppfyller kriteriene til kollektiv beskyttelse? 

Har du dokumenter du ikke har levert?  

Du finner informasjon om hvordan du kan levere dokumenter på udi.no/dokasyl 

Ventetidene ble oppdatert i desember 2022. Neste oppdatering er i mars 2023. 

Når du kontakter politiet, vil de hjelpe deg med transport til Nasjonalt Ankomstsenter på Råde. 

Når du kommer til Råde, blir du tatt imot av ansatte på ankomstsenteret, og du vil få informasjon om hva som skjer videre når du er der.

Politiet vil sende søknaden din om kollektiv beskyttelse til UDI, slik at UDI kan behandle søknaden. Når UDI har behandlet søknaden din, vil du få beskjed fra oss. Dersom du får kollektiv beskyttelse vil du motta et brev som inneholder informasjon om tillatelsen du har fått, og om dine rettigheter og plikter. Dersom du ikke får kollektiv beskyttelse, vil du motta et brev om at søknaden vil bli behandlet individuelt.

UDI behandler saken din 

UDI behandler de fleste søknadene raskt. I noen tilfeller kan det være at vi må gjøre noen ekstra undersøkelser, eller at vi må ha en samtale med deg. Da vil du få beskjed. 

UDI informerer deg når vi har behandlet ferdig søknaden din.

Her kan du se informasjon om ventetid for søknader om kollektiv beskyttelse.

Hvis du ønsker å trekke søknaden din må du skrive brev til UDI der du tydelig skriver at du trekker asylsøknaden. Brevet må inneholde DUF-nummeret ditt og signaturen din. DUF-nummeret ditt finner du på oppholdskortet eller på sakspapirer fra UDI.

Du må sende brevet per post til UDI på denne adressen:

Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo

Når vi mottar brevet, vil vi henlegge søknaden din. Du kan søke om beskyttelse på nytt senere, dersom den andre oppholdstillatelsen din skulle falle bort. 

Hvis du får avslag på søknaden din eller hvis du velger å trekke den og du ikke har gyldig opphold i Norge på annet grunnlag, så har du som hovedregel utreiseplikt. Det betyr at du må reise ut av landet.

På grunn av krigen i Ukraina er utreiseplikten til Ukraina midlertidig stanset. Det betyr at du som har flyktet fra krigen i Ukraina kan oppholde deg i Norge selv om du ikke har gyldig opphold i Norge. Hvis du har rett til å oppholde deg i et annet trygt land, gjelder ikke denne unntaksregelen for deg. Hvis denne unntaksregelen ikke gjelder for deg og du må reise tilbake til det landet du har lov til å oppholde deg i, vil du få beskjed om dette fra UDI.

Det er viktig å være klar over at rettighetene dine i Norge begrenses hvis du velger å oppholde deg her uten gyldig oppholdstillatelse. Du har for eksempel ikke rett til å bli bosatt i en kommune eller jobbe.

Hvis du får kollektiv beskyttelse, får du et vedtak i posten med informasjon om oppholdstillatelsen din. Du får også et brev med en QR-kode som lenker til en film. Du blir bedt om å se filmen, som er på språket ditt. Den forklarer rettighetene og pliktene dine. Det er viktig at du ser filmen. For å se filmen må du enten bruke telefonen din til å skanne en QR-koden eller gå inn på lenken som står i brevet du får.  

Her kan du lese om rettighetene og pliktene dine. 

Når du er innvilget oppholdstillatelse, mottar du en e-post.  

Når du har fått innvilget tillatelse, vil du også få et oppholdskort som bevis på at du har oppholdstillatelse i Norge. Noen må møte hos politiet for å ta bilde og fingeravtrykk til oppholdskortet. Noen tok bilde og fingeravtrykk til oppholdskortet da de søkte beskyttelse og trenger derfor ikke å møte hos politiet en gang til. Du får beskjed om du må møte hos politiet. Oppholdskortet blir sendt i posten. Det er viktig at navnet ditt er synlig på postkassen for at du skal motta brevene vi sender til deg. Hvis du flytter før du får oppholdskortet må du informere politiet om hva som er din nye adresse.  

Etter at du har vært hos politiet, får du et brev om at du har blitt tildelt fødselsnummer.

Du har ikke lov til å arbeide så lenge søknaden din om kollektiv beskyttelse fortsatt er til behandling. Du kan heller ikke søke om å få arbeide mens søknaden din er til behandling.

Du har først lov til å arbeide dersom du får vedtak om at du har fått kollektiv beskyttelse. 

Her kan du lese informasjon fra Skatteetaten (eksternt nettsted) om hva du må gjøre hvis du ønsker å arbeide etter at du har fått innvilget kollektiv beskyttelse.