Fra begynnelsen av april skal UDI intervjue noen av de ukrainske flyktningene som venter på svar på søknad om beskyttelse på individuelt grunnlag. Dette heter asylintervju. I intervjuet skal du fortelle UDI om deg selv og hvorfor du har behov for beskyttelse.

UDI har enda ikke fastlagt praksis for behandling av disse søknadene, og det kan derfor fremdeles ta tid før vi kan gi svar på søknadene.

Informasjon som kommer frem under intervjuene gir UDI bedre kunnskap om situasjonen for ukrainere som søker om beskyttelse på individuelt grunnlag i Norge. Det blir en del av informasjonen som vi vil bruke for å etablere en praksis for vurderingen av søknadene.

Hvem skal ha intervju hos UDI?

I første omgang skal vi intervjue enslige voksne uten barn, som ikke har hatt opphold i andre trygge land (se listen over land som UDI mener er trygge (eksternt nettsted)). Ikke alle i denne gruppen vil bli innkalt nå.

Det er UDI som velger ut hvem som skal komme på intervju. Du kan ikke selv kontakte UDI og be om å bli intervjuet.

Det kan ta litt tid før alle som skal intervjues får beskjed. De første som skal på intervju får beskjed i april.

Hvordan vet jeg om jeg skal til intervju?

Hvis du skal på intervju, får du innkalling fra UDI.

• Du som bor på mottak, får beskjed fra de som jobber på mottaket. Mottaket hjelper til med å ordne reisen til UDIs lokaler. Dersom det er behov for overnatting, vil mottaket ordne dette.
• Du som bor privat, vil først få en telefon fra UDI med informasjon om dato. Etterpå får du en e-post med innkallingen. Du må selv ordne reisen til UDIs lokaler, men du vil få utgiftene refundert. Du får et refusjonsskjema sammen med innkallingen som du må fylle ut og sende til UDI på e-post eller i posten. Dersom du bor langt unna, kan vi ordne med overnatting på hotell dagen før intervjuet. Dette avtaler du under telefonsamtalen med UDI.

Hvis du bor privat, er det viktig at UDI har oppdatert kontaktinformasjon til deg. Du må kontakte UDI hvis du har byttet telefonnummer eller epost etter at du ble registrert hos politiet.

Hvis du blir kalt inn til intervju, har du plikt til å komme.

Hva skjer på intervjuet?

Intervjuene skjer som oftest på UDIs kontor i Oslo eller i Trondheim. Det kan også gjøres digitalt, da skal mottaket legge til rette for gjennomføringen. Under intervjuet møter du personen som skal intervjue deg, og en tolk. Du vil få god informasjon om hva som skal skje under intervjuet, og får lov til å stille spørsmål.

Intervjuet skal være grundig, det vil ofte ta en hel dag. UDI har et asylintervju med deg for å finne ut om du som enkeltperson har behov for beskyttelse. Spørsmålene under intervjuet vil først og fremst handle om dine individuelle grunner til at du trenger beskyttelse i Norge, og ikke den generelle situasjonen i Ukraina.

Informasjonen som kommer frem i intervjuet vil være viktig for vurderingen av om du får beskyttelse i Norge.

Hva skjer etter intervjuet?

Det kan ta tid før du får svar på søknaden din, selv etter at du har vært på intervju.

Fordi vi jobber med å etablere en praksis, kan det være opplysninger som kommer frem som krever at vi gjør flere undersøkelser eller må hente inn mer informasjon. UDI jobber også med å innhente informasjon om den generelle situasjonen i Ukraina fra andre kilder, som for eksempel Landinfo (eksternt nettsted).

Rettighetene i Norge blir de samme, uavhengig av om du har vært på intervju eller ikke, frem til du får et svar på søknaden din.

UDI har ikke noe mer informasjon om disse intervjuene nå. Vi vil derfor ikke kunne gi mer informasjon selv om du kontakter vår veiledningstelefon.

Ja, i noen tilfeller kan du det. Dette avhenger blant annet av om du er ektefelle, samboer eller barn til den personen som fikk kollektiv beskyttelse. Det er også mulig å få kollektiv beskyttelse hvis du bodde sammen med nære relasjoner i Ukraina den 24. februar 2022, og de nære relasjonene har fått kollektiv beskyttelse i Norge.

Ordningen med kollektiv beskyttelse er besluttet av Regjeringen. Hvis ordningen skulle utvides, er dette et politisk spørsmål som UDI ikke kan svare på.

Nei, hvis du reiser fra Norge vil saken din bli henlagt.

Nei, dessverre, det er ikke mulig.

Originale pass og ID-dokumenter skal du levere personlig til politiet der du bor.
Du kan også sende dem i posten til Politiets utlendingsenhet, Postboks 2095 Vika, 0125 Oslo.

Du må skrive navn, adresse og telefonnummer og DUF-nummeret ditt på et ark som du legger i konvolutten.

Ikke send originale dokumenter til UDI.
Kopier av dokumenter kan du sende til Utlendingsdirektoratet, Postboks 2098 Vika, 0125 Oslo. Du må skrive navnet ditt og DUF-nummeret ditt på et ark som du legger i konvolutten.

Det påvirker ikke søknaden din at du søker om visum, men hvis du får visum og reiser fra Norge vil søknaden din bli henlagt.

Hvis du har spørsmål om saken din kan du kontakte veiledningstjenesten.

Ja, man kan søke om familieinnvandring eller tillatelse som faglært eller sesongarbeider.

Du kan bare arbeide mens du venter på svar, hvis du har fått en arbeidstillatelse. 

Du kan få midlertidig arbeidstillatelse mens du venter på svar, hvis 

• du har vært på asylintervju 
• du har gyldig pass 
• du ikke har fått svar fra UDI på søknaden din om beskyttelse  

Du kan ikke få midlertidig arbeidstillatelse mens du venter på svar, hvis 

• du ikke har vært på asylintervju 
• du ikke har gyldig pass 
• du skal sendes til et annet europeisk land (søknaden din blir behandlet som en Dublin-sak) 
• du har fått avslag på søknaden din om beskyttelse 

Slik søker du: 

• Du søker ved å fylle ut Skjema for asylsøkere som ønsker arbeidstillatelse (pdf, 620 kB). 
• Dette skjemaet sender du i posten til politiet der du bor. Du skal ikke sende søknaden til UDI. 
• Hvis du ikke allerede har levert passet ditt til politiet, må du legge ved kopi av passet ditt sammen med søknaden. 
• Du skal ikke betale gebyr for å søke.
• Politiet vil gi deg beskjed om når du skal komme på time hos politiet. Hvis du ikke allerede har levert passet ditt, må du ta med det originale passet når du skal til politiet.  

Frivillig arbeid 

Du trenger ikke arbeidstillatelse for å delta i frivillig arbeid. Det er strenge krav for hva vi regner som frivillig arbeid. 

Ja, du må ha gyldig pass for å få midlertidig arbeidstillatelse. Hvis politiet allerede har passet ditt, trenger du bare informere dem om det. Hvis ikke, må du ta med det originale passet ditt når du skal til politiet. Politiet vil gi deg beskjed om når du skal komme på time.

Det er dessverre ikke mulig å få midlertidig arbeidstillatelse kun med et innenrikspass. Du må ha gyldig pass for å få midlertidig arbeidstillatelse.

Hvis politiet allerede har passet ditt, trenger du bare informere dem om det. Hvis ikke, må du ta med det originale passet ditt når du skal til politiet. Politiet vil gi deg beskjed om når du skal komme på time.

Nei, det kan du ikke.

Nei, dessverre, det er ikke mulig.

De som kan få kollektiv beskyttelse får beholde passet sitt når de søker. Alle andre som søker om beskyttelse vil bli fratatt passet sitt. Hvis du har søkt om kollektiv beskyttelse og UDI senere gir beskjed om at søknaden din skal behandles på individuelt grunnlag, vil du bli bedt om å møte hos politiet for å levere inn dokumentene dine.

Det er en del banker som godtar å opprette en bankkonto som kan brukes i Norge så lenge du har et asylsøkerbevis. Vi har dessverre ikke oversikt over hvilke banker.

Ja, du skal få beskjed hvis vi registrerer saken som en Dublin-sak. De fleste får beskjed om dette når de registrerer seg hos politiet. Dublin-avtalen bestemmer hvilket land som har ansvaret for å behandle en søknad om beskyttelse.

I dag er ventetiden ca. fire måneder, men ventetidene kan endre seg. Se UDI.no/ventetider for å holde deg oppdatert om ventetider.

Ja, Norge kan nekte å behandle saken selv om fristene har gått ut.

Nei, hvis du har en Dublin-sak, så har du allerede søkt om beskyttelse og blitt satt i spor for vurdering av individuell beskyttelse, i stedet for kollektiv beskyttelse. Du kan ikke selv velge spor.

Så lenge du har fått innvilget individuell beskyttelse, kan du ikke reise tilbake til hjemlandet ditt uten å risikere å miste tillatelsen din.

Flyktninger fra Ukraina som kan få kollektiv beskyttelse vil få svar på søknaden ganske raskt. De som ikke kan få kollektiv beskyttelse og som venter på beskyttelse på individuelt grunnlag, har litt andre rettigheter fordi søknaden deres ikke er behandlet ennå.

De som venter på svar kan søke om rett til å arbeide i ventetiden, men kan ikke reise til utlandet mens de venter.

De som allerede har fått individuell beskyttelse kan arbeide. De som allerede har fått indivudell beskyttelse kan reise i inntil halvparten av tiden tillatelsen er gitt for.

Barn har rett til grunnskole, uansett hvordan saken behandles. For yngre barn er det ofte tilbud om barnehageplass i kommunen. Hvis kommunen ikke kan tilby barnehageplass, skal mottaket tilby en barnebase for barn over 2 år.

Alle asylsøkere som bor i mottak og som er over 18 år, har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er 175 timer opplæring i norsk og 25 timer opplæring i samfunnskunnskap. Undervisningen er gratis. Asylmottaket samarbeider med kommunen for å sørge for at alle deltar i undervisningen og legge til rette for transport til undervisningsstedet.

UDI betaler tilskudd til kommunen som har sagt ja til å gi deg et botilbud. Det betyr at det er kommunen som bestemmer hvor mye du kan få i økonomisk støtte. Hvis du har behov for økonomisk støtte, må du kontakte NAV i din kommune. Alternativ mottaksplass betyr at du kan bo i en vanlig bolig, i stedet for på asylmottak eller akuttinnkvartering.