Har fått ja på søknad om kollektiv beskyttelse
-
Hvilke rettigheter og plikter har jeg når jeg har fått kollektiv beskyttelse?
Du har rett til å jobbe og rett på helsehjelp
- Tillatelsen for kollektiv beskyttelse gis for ett år av gangen.
- Du har rett på helsehjelp via offentlige helsetjenester (eksternt nettsted).
- Du har rett til å jobbe i Norge.
- Barna dine har rett til barnehageplass og skolegang.
- Hvis du er mellom 18 og 55 år har du rett til å følge introduksjonsprogram, som blant annet omfatter opplæring i norsk og samfunnsfag. Hvis du er over 55 år, kan du fortsatt ha rett til å delta på introduksjonsprogram. Det kan kommunen du blir bosatt i svare på.
- Familiemedlemmene dine som ikke er omfattet av ordningen for kollektiv beskyttelse kan søke om familieinnvandring til Norge etter vanlige regler.
- Kollektiv beskyttelse danner ikke grunnlag for permanent opphold de tre første årene, men etter tre år kan du få en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold. Etter 5 år med en midlertidig tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold, kan du søke om permanent oppholdstillatelse hvis du fyller de andre kravene. Det vil si at det er totalt 8 år før du kan søke om permanent oppholdstillatelse.
- Du har plikt til å fortelle sannheten. Hvis du har gitt oss uriktige opplysninger eller latt være å nevne forhold som har vesentlig betydning for tillatelsen du får, kan du miste tillatelsen din.
Du kan reise ut av Norge
Du har rett til å reise inn og ut av Norge, men da må du ha et reisedokument.
Hvis du reiser tilbake til Ukraina kan det få konsekvenser for oppholdstillatelsen din. Hvis du reiser til Ukraina, kan vi vurdere å tilbakekalle oppholdstillatelsen din. Du kan likevel reise tilbake til Ukraina dersom du har et legitimt formål med reisen. Med legitimt formål mener vi at det er et kort besøk for å gjøre noe som er helt nødvendig, for eksempel å besøke en nær slektning som er alvorlig syk. Du må selv kunne sannsynliggjøre at formålet er legitimt.
Du beholder passet ditt
Du beholder ditt ukrainske pass mens du oppholder deg i Norge. Hvis du har behov for nytt pass, må du henvende deg til den ukrainske ambassaden i Norge.
-
Kan jeg reise til Ukraina når jeg har kollektiv beskyttelse i Norge?
Nei, du kan som hovedregel ikke reise på besøk til Ukraina når du har kollektiv beskyttelse.
Du kan reise tilbake til Ukraina dersom du har et legitimt formål med reisen, men det er svært få formål som vil godtas.
Her kan du lese mer om hva som skjer dersom du reiser til Ukraina.
-
Hvor lenge varer tillatelsen min?
Tillatelsen for kollektiv beskyttelse gis for 1 år av gangen.
Du kan få kollektiv beskyttelse i inntil tre år hvis du fremdeles oppfyller kravene for tillatelsen.
-
Hva skjer med tillatelsen min dersom norske myndigheter bestemmer seg for å avslutte ordningen med kollektiv beskyttelse?
Ordningen med kollektiv beskyttelse kan bortfalle hvis Ukraina blir trygt igjen.
Dersom ordningen med kollektiv beskyttelse faller bort, vil du likevel kunne bli i Norge på oppholdstillatelsen du har fått frem til den løper ut.
Hva skjer når jeg har hatt kollektiv beskyttelse i tre år?
UDI vet foreløpig ikke hva som vil skje etter at du har hatt kollektiv beskyttelse i tre år. Dette er det regjeringen som bestemmer. UDI vil legge ut ny informasjon når vi vet mer.
-
Hva betyr det at jeg har rett til å delta på et introduksjonsprogram?
Når du får innvilget kollektiv beskyttelse har du rett til å delta på et introduksjonsprogram, som blant annet omfatter opplæring i norsk og samfunnsfag.
Du må kontakte kommunen du blir bosatt i for å få informasjon om dine rettigheter til å delta på introduksjonsprogrammet. Det er kommunen som vil gi deg veiledning om dette. UDI kan ikke svare på spørsmål om introduksjonsprogrammet.
-
Jeg har oppdaget at navnet mitt eller fødselsdatoen min er registrert feil. Hva gjør jeg?
Hvis du oppdager at UDI har registrert feil opplysninger om deg når du mottar asylsøkerbeviset ditt, vedtaket eller oppholdskortet, må du gi oss beskjed ved å fylle ut kontaktskjema eller ringe oss.
I noen tilfeller kan UDI endre opplysningene om deg, selv hvis de er blitt registrert i Folkeregisteret. Dette gjelder tilfeller når politiet eller UDI har registrert feil opplysninger, for eksempel at navnet ditt ble feilstavet under registreringen.
Hvis du selv har endret navn, for eksempel fordi du har giftet deg og endret etternavn, må du selv kontakte Skatteetaten for å endre navnet ditt (eksternt nettsted).
-
Hva skjer hvis jeg mister min kollektive beskyttelse i Norge?
Fra 1. juli 2024 er det endringer i reglene for personer som har hatt kollektiv beskyttelse, men som har fått avslag på forlengelse eller som har fått tilbakekalt tillatelsen og derfor mistet kollektiv beskyttelse.
Du kan for eksempel få tilbakekalt din kollektive beskyttelse hvis du
- har reist til Ukraina uten et legitimt formål
- har oppholdt deg utenfor Norge lengre enn 6 måneder i løpet av et år
Her finner du mer informasjon om hvem som ikke kan få forlengelse av kollektiv beskyttelse.
Du har ikke rett til ny kollektiv beskyttelse
Hvis du mister kollektiv beskyttelse i Norge, har du ikke lenger rett til å få kollektiv beskyttelse på nytt. Dette gjelder fra 1.juli 2024.
Hvis du søker om beskyttelse på nytt, vil søknaden din bli vurdert som en søknad om individuell beskyttelse. Dette betyr at UDI vil ta en individuell vurdering av om du fremdeles har behov for beskyttelse i Norge. Dette får flere konsekvenser for dine rettigheter i Norge
- Du mister rettighetene dine i kommunen du er bosatt i.
- Du får rett til plass i mottak mens vi behandler søknaden din om individuell beskyttelse.
- Du må søke om midlertidig arbeidstillatelse for å kunne arbeide mens du venter på svar.
- Hvis du får individuell beskyttelse, har du brukt opp retten din til bosetting med offentlig hjelp, og du må selv finne og betale for din egen bolig.
- Hvis UDI vurderer at du ikke oppfyller kravene for å få individuell beskyttelse, vil du få avslag på søknaden din og du må forlate Norge.
Det er strengere krav for individuell beskyttelse
For å få individuell beskyttelse i Norge må du oppfylle kravene for internasjonal beskyttelse. Disse kravene er strengere enn for kollektiv beskyttelse, og du må kunne sannsynliggjøre at du oppfyller kravene.
For å ha rett til beskyttelse på individuelt grunnlag, må du
- ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, eller
- stå i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis du må reise tilbake til hjemlandet.
Som del av vurderingen av individuell beskyttelse, vil UDI ta stilling til om myndighetene i hjemlandet kan beskytte deg, og om det finnes områder i hjemlandet som kan være trygge og tilgjengelige for deg å reise tilbake til.
I retningslinjen har UDI foreløpig definert 6 fylker vest i Ukraina som trygge; Volyn, Lviv, Zakarpattija, Ivano-Frankivsk, Ternopil og Rivne. Vi vurderer behovet ditt for beskyttelse individuelt, uavhengig av om du er fra disse eller andre fylker. Dette kalles internflukt, og betyr at UDI mener at du vil være trygg ved å flytte til et annet område i landet ditt.
Vi vil gjøre en individuell vurdering i hver sak. Vurderingen av hvilke områder som regnes som trygge, kan endre seg.
Kan jeg søke om en annen type oppholdstillatelse i Norge, hvis jeg mister min kollektive beskyttelse?
Dersom du skal søke om en annen type oppholdstillatelse fra Norge, for eksempel arbeid eller familieinnvandring, må du oppfylle de vanlige reglene for å ha rett til å søke fra Norge.