EMN årsrapport om innvandring og asyl (2018)


Et sammendrag av årsrapportene for 2018 som er sendt inn av EU-landene og Norge.

Last ned

EMN årsrapport om innvandring og asyl 2018 på engelsk (eksternt nettsted)

Kort oppsummering

Hovedtrendene og de politiske prioriteringene fra 2017 ble i stor grad videreført i 2018.
Selv om asyltallene totalt for Europa var tilbake på 2014 nivå, var bildet muligens mer sammensatt enn året før. Asylankomstene til Frankrike og Spania fortsatte å stige betydelig i 2018, mens i mange land, som f.eks. de fleste østeuropeiske landene, Tyskland, Østerrike, Sverige og Norge - fortsatte tallene å synke. I Kypros og Hellas har kurven pekt oppover i hele perioden 2014 - 2018, mens for en tredje gruppe, Irland, Belgia og Nederland, ble 2018 et år med stigende ankomster - som i stor grad kan knyttes til sekundærbevegelser i Europa. Felles for land med både høye og lave asylankomster er fortsatt satsing på å modernisere og effektivisere asylsaksbehandlingen, slik vi har sett de siste par årene. Dette har vært og er et pågående arbeid også i Norge.

Flyktningene som har ankommet Europa de senere årene er for en stor del lavkvalifiserte og kan i mindre grad fylle gapene i medlemslandenes arbeidsmarked. På arbeidsinnvandringsfeltet rapporterer mange land om forenklinger av prosedyrer og tilrettelegging for innvandring av høykvalifiserte, studenter, forskere og entreprenører. I Norge ble det gjennomført få tiltak på dette området, men Norge nevnes flere steder i rapporten blant landene som har gjort mest i 2018 for å styrke arbeidsforholdene for arbeidsinnvandrere, motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Flere legale veier inn i Europa er ofte et diskusjonstema i det såkalte partnerskapssamarbeidet mellom avsenderland og mottakerland. I dette perspektivet er det franske ‘sirkulær migrasjon’-prosjektet relevant. Prosjektet legger opp til at tredjelandsborgere med utdanning fra Frankrike som reiser hjem til opprinnelseslandet, kan vende tilbake til Frankrike og få en ny ettårig arbeidstillatelse innen fire år etter avlagt grad.

Arbeidet med retur og integrering stod høyt på agendaen i 2018 - både i EU og på nasjonalt nivå. Dette har også vært to høyt prioriterte politikkområder i Norge. Så og si alle landene melder om tiltak for å lykkes bedre med integreringen av flyktninger i arbeidsmarkedet og i lokalsamfunnet. Språk- og samfunnsopp-læring er i større grad nå obligatoriske. Norge er blant flere land som i 2018 lanserte ny integreringsstrategi. Norge har også innført obligatorisk språk- og samfunnsopplæring for asylsøkere i mottak i tillegg til å ha styrket arbeidet mot negativ sosial kontroll, vold mot kvinner og sosiale problemer i urbane områder. Selv om retur var et politikkområde i EU som også hadde høy prioritet i 2018, opplyses det i rapporten at man heller ikke dette året lykkes med å nå måltallene.

Litt mer om hovedtrendene fra årsrapporten 2018

 

Legal migration

Forenklinger av regelverk og prosedyrer for å tilrettelegge for regulær/lovlig migrasjon, av bl.a. høyt kvalifiserte, forskere, studenter og trainees.

Europa har de senere årene gitt opphold til et stort antall flyktninger hvorav mange har kvalifikasjoner som i liten grad matcher medlemslandenes behov. Mange land ønsker nå å legge til rette for en spisset og behovstilpasset innvandring til et europeisk arbeidsmarked som blir stadig mer teknologisk og digitalisert. Både regelverksendringer og tiltak retter seg mot å tilrettelegge for arbeidsmigranter som kan fylle gapene i de nasjonal arbeidsmarkedene. Belgia, UK, Tyskland, Finland og Estland er blant landene som har gjennomført mange tiltak for å svare på arbeidsmarkedsbehov. UK har fjernet restriksjonene på antallet leger og sykepleiere som har adgang til deres Tier 2 visa. Belgia har redusert inntektskravet for høykvalifiserte personer under 30 år og Frankrike har utvidet sitt såkalte «talent passport», som er en flerårig arbeidstillatelse for personer som skal bidra til å styrke Frankrikes sosiale og økonomiske utvikling. UK og Finland har introdusert nye ordninger for oppstart- og entreprenørvirksomhet. Finland har åpnet flere søknadssentre i USA og Canada for å fasilitere søknadsprosessene for studenter og arbeidsmigranter som ønsker å komme til Finland. Norge har ikke rapportert om tiltak knyttet til regulær migrasjon - med unntak av en forskriftsendring (§6-21) for «trainees»/praktikanter. Utlendinger som er under 30 år og ikke har fullført utdanning fra høyskole eller universitet, men som nå gjennomfører slik utdanning, kan få oppholdstillatelse (inntil 12 mnd.) som praktikant, når oppholdet bygger videre på og er relevant for denne utdanningen. Flere land har i likhet med Norge foretatt endringer for praktikanter, også med henblikk på å rydde opp i definisjoner, plikter og rettigheter for denne ordningen. I rapporten nevnes Norge blant landene som har gjort mest for å styrke arbeidsforhold for arbeidsinnvandrere og motvirke sosial dumping. Inspeksjoner og monitorering har økt i omfang i flere land. Norge har videre tatt initiativ overfor EU med forslag om å styrke koordineringen av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Prosjekter

Sirkulær migrasjon har vært et tilbakevendende tema i migrasjonsdebatten og blir ofte løftet frem som en vinn-vinn-vinn løsning for både avsender land, mottakerland og migranten selv. Belgia rapporterer om et prosjekts de har inngått med Tunisia, i samarbeid med IOM - der unge tunisiere som har utdannelse fra eller studerer i Belgia, blir tilbudt praktikantopphold (internship) i et belgisk selskap som er etablert i Tunisia. Praktikantoppholdet kan enten gi arbeidskontrakt i hjemlandet eller nye muligheter for praktikantopphold, med fortsatt økonomisk støtte. Frankrike har også inngått et prosjekt der tredjelands-borgere som tidligere har gjennomført mastergrad eller tilsvarende fra franske (akkrediterte) høyere utdanningsinstitusjoner, og som returnerer til sitt opprinnelsesland, kan få mulighet til å komme tilbake til Frankrike og få ny arbeidstillatelse gyldig for ett år. Muligheten gjelder inntil fire år etter at tredjelands-borgeren har oppnådd sin grad i Frankrike. Begge prosjektene retter seg mot høykvalifiserte grupper som er ettertraktet i begge ender av migrasjonskjeden.

Asylfeltet

Antall asylsøkere i Europa tilbake på 2014 nivå

2014: 626 960
2015: 1 322 825
2016: 1 260 910
2017: 708 590
2018: 639 475

Statistikken viser likevel et svært sammensatt bilde i Europa hvis vi ser på utviklingen fra 2014-2018. I mange land er ikke antallet asylsøkere tilbake på 2014 nivå. Både Frankrike, Spania og Hellas har hatt tydelig økning i antall asylsøknader de siste fire årene. Bare på ett år har Frankrike hatt en økning fra 99 330 i 2017 til 120 425 i 2018. Spania hadde 5 615 asylsøkere i 2014 mens tallet var 54 050 i 2018. Eksempel på land med motsatt tendens er Ungarn som mottok 42 775 i 2014 men kun 675 asylsøkere i 2018. Norge har også hatt sterk nedadgående tendens og var det landet i Norden som mottok færrest asylsøkere i 2018 med 2 660. Interessant er det også at Irland (3665), Nederland (24 030) og Belgia (22 530) hadde stigning fra 2017 - etter to stabile år. I Belgia skjedde økningen i siste halvdel av 2018 (pga. sekundærbevegelser i EU) noe som førte til at Belgia midlertidig stanset sitt gjenbosettingsprogram. Skillet i Europa avspeiles videre i både en nedbygging og oppbygging av mottakskapasiten. Frankrike har gjennomført store lovendringer og reformer. Spania som hadde en 75% økning i antallet asylsøkere i løpet av ett år, har også styrket ressursbruken på asyl- og mottaksfeltet. Felles for land med både høye og lave asylankomster er fortsatt satsing på å modernisere og effektivisere asylsaksbehandlingen, slik vi har sett de siste par årene.
Tilgangen til arbeidsmarkedet for asylsøkere synes å gå i en mer liberal retning i flere land og Norge nevnes blant disse. Frankrike og Kypros har redusert ventetiden fra innlevert asylsøknad til innvilgelse av arbeidstillatelse, mens andre land har gitt asylsøkere tilgang til arbeidsmarkedet, om enn begrenset til enkelte sektorer – og/eller til grupper med stor sannsynlighet for å få opphold, som forskriftsendringen i Norge innebærer. Prosessen med å reformere Felleseuropeisk asylsystem (CEAS) fortsatte i 2018. I juni 2018 fikk man en delvis/foreløpig politisk avtale om fem av syv CEAS-rettsakter.

Tilbakekall/opphør

Tilbakekall/opphør av beskyttelsesstatus og oppholdstillatelse får relativt liten omtale i rapporten og kun noen få land melder om regelverksendringer i 2018. Østerrike har innført en hurtigprosedyre for tilbakekall av flyktningstatus i saker der det er indikasjoner på at vedkommende har re-etablert seg i hjemlandet/-nyttiggjort seg av hjemlandets beskyttelse. Tyskland har foretatt endringer i regelverket som fastslår at personer som har fått beskyttelse også har en plikt til å samarbeide i prosesser knyttet til tilbakekall av beskyttelse. Konsekvenser ved fravær av samarbeid kan være at vedtak fattes på grunnlag av tilgjengelig og muligens mangelfull informasjon.

Integrering

I forlengelsen av EUs handlingsplan for integrering av tredjelandsborgere (2016) var det enighet om å fortsatt satsting på tiltak for arbeidsmarkedsintegrering. Det ble foreslått en «Multiannual Financial Framework» for perioden 2021-2027 som skal ha særlig fokus på tidlig integrering av tredjelandsborgere med lovlig opphold i Europa. EU-kommisjonen har støttet medlemslandene både gjennom European Integration Network (EIN) og samarbeid med lokale og regionale myndigheter. Gjennomgående rapporterer medlemslandene at integrering har vært et høyt prioritert område også i 2018. Med unntak av Ungarn, melder alle land om endringer i policy, regelverk eller praksis på dette feltet. Ikke bare gjennom enkeltstående tiltak, men også i form av revideringer/nye nasjonale handlingsplaner og strategier - utarbeidet i kjølevannet av flyktningkrisen. Mange land melder om tiltak som skal styrke flyktningers muligheter til å ta aktivt del i samfunn- og arbeidsliv. Det stilles større krav til den enkelte ved at flere integreringstiltak er gjort obligatoriske, som for eksempel språk- og samfunnsopplæring. Nederland planlegger f.eks. et nytt integreringssystem fra 2021 som bl.a. skal inneholde en «Personal Integration and Participation Plan» (PIP) mens Sverige har introdusert en plikt til å delta i utdanning og opplæring for nyankomne som deltar i det svenske introduksjonsprogrammet (fra 1. januar 2018). Tyskland og den tyskspråklige delen av Belgia har bl.a. utvidet språkopplæringen som er særlig knyttet til yrkeslivet. Finland har gjennom en lovendring styrket yrkesopplæringen for personer med innvandrerbakgrunn, som gjennom lovendringen vil få en individuell kompetanse- og utviklingsplan. Sverige har utviklet et «outreach»- og motivasjons-initiativ overfor kvinner som har lav kompetanse, med sikte på å finne nye veier til utdanning og ferdigheter. Videre er det flere land som har innført krav om at visse grupper nyankomne skal inngå ‘kontrakt’ eller på annen måte formalisere sin tilslutning til verdier som demokrati og likestilling. Norge har gjennomført mange tiltak på integreringsfeltet i 2018, og nevnes også flere steder i rapporten. Norge er blant landene som i 2018 lanserte ny integreringsstrategi (Integrering gjennom kunnskap 2019-2022). Norge har videre innført obligatorisk språk- og samfunnsopplæring til asylsøkere i mottak, styrket arbeidet mot negativ sosial kontroll, vold mot kvinner og sosiale problemer i urbane områder. Når det gjelder kvalifisering til arbeidsmarkedet har Norge bl.a. styrket NOKUT i arbeidet med å godkjenne ulike yrkesutdannelser og i tillegg lagt til rette for påbyggingskurs til innvandrere som allerede har teknisk utdanning fra hjemlandet. Norge har dessuten innført systemer for kartlegging av asylsøkeres kompetanse og ferdigheter i tillegg til en gradvis innføring av karriereveiledning i mottak.

Statsborgerskap

På dette feltet meldes det om ulike type tiltak, noen land har innført strengere krav, mens andre land har innført lettelser overfor visse grupper, som f.eks. Portugal og Luxemburg, som har innført utvidet tilgang til statsborgerskap og naturalisering for personer som er født i landet – jus soli (territorialprinsippet). Andre land har skjerpet kravet til botid, som f.eks. Østerrike som har skjerpet botidskravet fra 6 til 10 år for flyktninger. Hellas har også gjennomført en skjerping av botidskravet fra 7-12 år. UK og Frankrike er eksempler på land som nå stiller strengere krav til språkferdigheter. Norge er ikke det eneste landet som har vurdert endringer mht. dobbelt statsborgerskap. Norge fikk en lovendring i 2018, med virkning fra 1. januar 2019, mens Nederland vurderer en ordning der førstegenerasjon innvandrere kan ha to statsborgerskap, mens andregenerasjonen må velge ett statsborgerskap. Flere land gir adgang til å tilbakekalle statsborgerskap dersom nasjonal og offentlig sikkerhet er truet. En forutsetninger for tilbakekall i slike tilfeller er at personen har dobbelt statsborgerskap. Unntak er Sverige der tilbakekall av statsborgerskap (foreløpig) ikke er mulig.

Retur og reintegrering

Retur er et politikkområde i EU som også hadde høy prioritet i 2018 og det skaper derfor hodebry at returtallene fremdeles er lave. Med sikte på å øke effektiviteten i returarbeidet foreslo EU-kommisjonen i 2018 en revidering av Returdirektivet – en målrettet revidering av bl.a. artikler i direktivet knyttet til forsvinninger, utstedelse av returvedtak, innreiseforbud samt bruken av forvaring (detention). Videre er medlemslandene, i tråd med Schengen Information System (SIS) forordningen ((EU) 2018/1861), nå pliktig til å registrere returvedtak og innreiseforbud i systemet. For å nå målet om raskere returer, har flere medlemsland foretatt organisatoriske grep, som f.eks. å gi flere statlige etater vedtaksmyndighet i retursaker, som f.eks. grensepoliti. Flere land melder om at de har økt returstøtten for å oppmuntre til assistert retur. Nederland og Belgia melder om at de har endret praksis ved å gi returstøtte til visumfrie tredjelandsborgere, som tidligere har vært ekskludert fra slike programmer. Bilateralt samarbeid med utvalgte tredjeland er fremdeles en viktig del av returpolitikken i mange land. Frankrike og Østerrike melder om at de i fellesskap har tilbudt reintegreringsstøtte til 13 fransktalende land i Afrika. Norge melder om undertegning av en Intensjonsavtale om retur med Kurdistan Regional Government. Erklæringen består av veiledende prinsipper for samarbeid om prosedyrer for retur, verifisering av identitet, kapasitetsbygging og bekjempelse av menneskehandel. Når det gjelder assistert retur, lanserte Norge to nye prosjekter i 2018, en for retur- og reintegreringsstøtte til enslige mindreårige uten behov for beskyttelse, og et pilotprosjekt for retur og reintegrering av marokkanere til Marokko.

Vil du hjelpe oss med å forbetre nettsidene?

Fann du det du leita etter?