EMN årsrapport om innvandring og asyl (2019)


Et sammendrag av årsrapportene for 2019 som er sendt inn av EU-landene og Norge.

Last ned

EMN årsrapport om innvandring og asyl 2019 på engelsk (pdf, 8,6 MB)

Kort oppsummering

Hva skjedde på asyl- og migrasjonsfeltet i EU og Norge året 2019?

EMNs årsrapport trekker fram følgende trender i 2019:
i) Økte asylankomster – kurven pekte for første gang oppover siden 2015, ii) fortsatt effektivisering av asylsystemet, iii) styrking av mottakskapasiteten iv) økt satsing på legale innvandringskanaler – særlig rettet mot høykvalifiserte, samt v) fortsatt høy prioritering av tiltak knyttet til integrering og retur. Selv om det er store variasjoner mellom medlemslandene, og EU samlet sett har hatt en moderat økning i antall asylsøkere, tyder rapporten på at de overordnede linjene i politikken og prioriteringene har holdt seg relativt stabil de siste 2-3 årene.

Og hvordan passer Norge inn i dette bildet? Norge mottok få asylsøkere i 2019, og for første gang kom det flere flyktninger gjennom den årlige gjenbosettingskvoten (2806) enn spontan-asylsøkere (2305) til Norge. De lave asylankomstene til Norge de senere årene har ført til en nedbygging av mottakskapasiteten, mens flere EU land har rapportert om det motsatte.
Norge rapporterte ikke om tiltak i 2019 knyttet til arbeid- eller familieinnvandringsfeltet, slik mange EU-land gjorde.
Modernisering og effektivisering av utlendingsforvaltningen; herunder en mer effektiv asylprosedyre, har siden asylkrisen vært et pågående satsingsområde i flere land, deriblant Norge. Det samme gjelder integrering av flyktninger og migranter i arbeid- og samfunnsliv. Strategien Integrering gjennom kunnskap, som ble lansert i 2019, legger bl.a. vekt på språkopplæring og utdanning for barn, ungdom og voksne. Andre prioriterte områder i Norge i 2019 var tiltak knyttet til opphør og tilbakekall av tillatelser for personer som har oppholdt seg i Norge på uriktig grunnlag, returarbeid, identitetsverifisering, biometri samt tilpasning til de nye EU/Schengen-grensesystemene.

  • Asylfeltet: 721 080 asylsøkere søkte beskyttelse i EUs medlemsland (inkl. UK). Dette er en økning på 11.4% siden 2018. Tyskland mottok 23% av alle asylsøkerne som kom til EU, fulgt av Frankrike (17,9%), Spania (16,3%), Hellas (10,4%) og Italia (6,1%). Det var borgere av Syria, Afghanistan og Venezuela som utgjorde de tre største søkergruppene.

    Det er stor variasjon mellom landene, som f.eks. Spania som hadde en økning i antall asylsøkere på 117% fra 2018 til 2019. I den andre enden av skalaen finner vi Ungarn som hadde en reduksjon på -26%. Ungarn mottok 500 asylsøkere i 2019 (mot 177 135 i 2015). Tallene viser at dobbelt så mange land hadde en økning i asylankomstene i 2019 sammenlignet med i 2018. Vårt naboland Sverige hadde en økning på 22% fra 21 560 i 2018 til 26 285 i 2019, mens de andre nordiske landene inkl. Norge holdt seg relativt stabile. Belgia, UK, Frankrike og Nederland er store mottakerland som hadde en stigning for andre år på rad, og hvor det er grunn til å anta at en betydelig andel kan knyttes til sekundærmigrasjon.

    Antallet enslige mindreårige asylsøkere holdt seg stabilt høyt med 17 800 registrerte EMA i 2019. Så mange som 13000 av disse ankom Spania, 5300 i Hellas og over 6000 i Italia. Mange land har meldt om tiltak for å styrke ivaretakelsen av barn i migrasjonsprosessen og særlig gjelder dette enslige mindreårige. Som f.eks. gjennom å utvikle vergesystemet, men også ved å styrke den barnefaglige kompetansen til de som jobber med barn. Det ble lagt økt vekt på kommunikasjon med barn og det er flere land som har opprettet egne nettsider rettet mot barn. Norge rapporterte om flere tiltak knyttet til barn, som f.eks. nettsiden www.asylbarn.no som gir informasjon til barn om asylprosessen på ulike språk. Barna har selv medvirket til innholdet og utformingen av informasjonen.

    Overføringsflyktninger: Ca.30 000 personer ble gjenbosatt i regi av 7-8 ulike EU-land i 2019. Tallet inkluderer også et antall relokaliserte, jf. Malta-erklæringen mellom Tyskland, Frankrike, Italia og Malta, men de aller fleste var overføringsflyktninger som ble gjenbosatt under EUs gjenbosettingsprogrammer. Tyskland, og Irlans rapporterte om såkalte HAP-programmer (Humanitarian Admission Programmes) som det tyske pilotprosjektet NesT og det irske «community sponorship»-programmet. De fleste personene som kom som overføringsflyktninger i 2019 kom fra Syria, Kongo, Eritrea, Etiopia og Sudan. Flertallet av overføringsflyktningene som ble tatt ut på den norske kvoten (3000) kom fra de samme landene. Norge rapporterte dessuten om flere syriske flyktninger som trakk seg fra tilbudet om gjenbosetting i Norge.

  • Integrering: Hovedlinjene er gjenkjennelige fra de siste 2-3 årene. Landene prioriterte integrering i arbeidsmarkedet, i utdanning og gjennom språkopplæring. Tiltakene var for en stor del rettet mot flyktninger, barn og unge. Flere land har innført krav om obligatorisk deltakelse i integreringsprogrammene (Østerrike, UK, Belgia, Frankrike, Sverige og Norge nevnes i rapporten). Nytt er at flere land i 2019 viste til tiltak som skal oppmuntre organisasjoner og lokale krefter i integreringsarbeidet – bl.a. rettet mot inkludering og aktivisering av kvinner og nyankomne i lokalmiljøet. Enkelte land involverte opprinnelseslandet og diaspora grupper i informasjonskampanjer rettet mot innvandrergrupper. En tredjedel av medlemslandene rapporterte også om arbeid mot diskriminering og rasisme. F.eks. nevnes Irland, som har etablert en anti-rasisme komite bestående av både statlige og ikke-statlige aktører for å forstå hva rasismen i Irland består i og hvordan den kan bekjempes. Og i Norge ble en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion (2020- 2023), lansert i desember 2019.
    Statsborgerskap: Mer enn en tredjedel av landene meldte om endringer i vilkårene for statsborgerskap, som f.eks. åpning for dobbelt statsborgerskap (eks. Norge fra 1. januar 2020), og egne bestemmelser for barn, mens andre land har strammet inn. Flere land meldte om digitalisering av saksbehandlerprosessene for statsborgerskap.

  • Regulær migrasjon og mobilitet: Mange land har gjennomført endringer i regelverket og administrative forenklinger for å kunne møte arbeidsmarkedets behov for utenlandsk arbeidskraft. Dette gjelder i særlig grad for høykvalifiserte arbeidere og i mindre grad faglærte og ukvalifiserte. Flere land styrer inngangen ut fra statistikkverktøy som kartlegger arbeidsmarkedsbehov. En tredjedel av medlemslandene melder om tiltak knyttet til oppstartvirksomhet og entreprenørskap. Dette er trender vi har sett de siste par årene og enkelte land har etablert egne ordninger/schemes for tredjelandsborgere, som f.eks. i Nederland. Vi ser ikke tilsvarende satstinger i Norge. Det vi imidlertid har gjennomført, er tiltak rettet mot arbeidskriminalitet og sosial dumping. Også andre land melder i økende grad om innsats på dette området, f.eks. inspeksjoner, innføring av minimumsinntekt og holdningskampanjer. Et eksempel er et prosjekt i Italia som retter seg mot jordbrukssektoren og det såkalte «coporalato-systemet», et mafiastyrt rekrutteringssystem som opererer på utsiden av det lovlige arbeidsmarkedet.
    Studenter og forskere: En tredjedel av landene har meldt om tiltak for å tiltrekke seg internasjonale forskere og studenter gjennom forenklinger av prosedyrer, fast-track systemer og digitalisering av bl.a. studentvisa. Familiegjenforeningsområdet er ikke et område der det har skjedd store endringer eller innstramminger i 2019. Enkelte land melder om en utvidelse av familiekretsen til å gjelde for likekjønnede par og i Sverige fikk personer med subsidiær beskyttelse igjen rett til familiegjenforening.

  • Menneskesmugling, irregulær migrasjon og retur: Det ble oppdaget 141 846 ulovlige grensepasseringer i 2019 og dette var en nedgang fra 2018 noe som først og fremst skyldtes færre oppdagede tilfeller på den vestlige og sentral middelhavsruten. Samtidig har medlemslandene trappet opp arbeidet med å kontrollere for misbruk av lovlige migrasjonskanaler, falske reisedokumenter og intensivert samarbeidet med tredjeland gjennom bl.a. kapasitetsbygging-prosjekter. Dette innbefatter også bevisstgjøringskampanjer knyttet til menneskesmugling. Portugal har bl.a. utviklet en flerspråklig app «Acting against Trafficking in Human Beings», med sikte på å hjelpe fagpersoner å identifisere og gi assistanse til denne gruppen.

    Når det gjelder returfeltet, fortsatte EU samarbeidet med tredjeland om implementeringen av tilbaketakelsesavtaler (23 avtaler hvorav 6 er ikke-bindende). EU startet også nye forhandlinger med Nigeria, Tunisia og Kina. Flertallet av medlemslandene har rapport om samarbeidsaktiviteter med tredjeland knyttet til retur og tilbaketakelse. Tiltak som nevnes er alt fra forhandlinger til strategiske reiser til tredjeland for å drive kapasitetsbygging og bevisstgjøring. Aktiviteter knyttet til bevisstgjøring om retur hadde høy prioritet både i EU og i medlemslandenes bilaterale samarbeid med opprinnelsesland.
    Retur og tilbaketakelse er kommet inn i den reviderte visaforordningen, som kobler visumpolitikken til tilbaketakelsessamarbeid. Likeledes har det nye Frontex fått utvidet mandat til å støtte medlemslandene i returaktiviteter. Flere land gjennomførte endringer i regelverket slik at de kan fatte egne returvedtak og det har vært sterkere fokus på å finne gode alternativer til internering/forvaring av enkelte grupper som venter på retur. Assistert retur er en foretrukket løsning framfor tvang. I 2019 ble det gjennomført flere tiltak for å nå ut med informasjon om disse programmene. Norge ga bl.a. støtte til i bevisstgjøringskampanjer i transittland som Nigeria, Marokko, Sudan, Tyrkia. I 2019 etablerte Norge Partnership for migration, et opplærings- og kapasitetsbyggingsprogram der norske utlendingsmyndigheter deltok i opplæring av kolleger i partnerland utenfor Schengen. Det første opplæringsprogrammet ble gjennomført med den somaliske immigrasjonstjenesten.

  • Grenser, visum og Schengen: Rettsakten for det europeiske grense- og kystvaktbyrået (EBCGR/Frontex) trådte i kraft i 2019 og har gitt Frontex et styrket mandat. Flere avtaler er inngått med tredjeland for å håndtere irregulær migrasjon, styrke sikkerheten og EUs yttergrenser.
    I 2019 ble det politisk enighet mellom Rådet og Parlamentet om en revidert visumforordning. Den nye forordningen skal gi en mer effektiv og sikker visumpolitikk, samtidig som man ønsker å legge til rette for økonomisk vekst gjennom turisme og forretningsbesøk. En ny bestemmelse regulerer hvordan visumpolitikken skal kunne benyttes som virkemiddel i retursamarbeid med tredjeland.
    Det har vært høy aktivitet på dette området også i medlemslandene. Halvparten av landene rapporterer om tiltak for å styrke og effektivisere grensekontrollene og håndtering av yttergrensene, som f.eks. automatiserte grensepasseringsløsninger som er basert på biometri. Flere land har begynt å forberede implementering av EUs nye systemer Entry/Exit System og ETIAS (European Travel and Authorisation System). Dette gjelder også Norge, som i 2019 også innførte en Integrated Border Management (IBM)strategi som skal sikre en integrert og helhetlig grensehåndtering.

Vil du hjelpe oss med å forbetre nettsidene?

Fann du det du leita etter?