Årsrapport 2021


UDIs årsrapport for 2021 til Justis- og beredskapsdepartmentet.

Last ned rapport

Årsrapport UDI 2021 (pdf, 3,8 MB)

Leders beretning

2021 har vært preget av pandemi og uforutsigbarhet. Utfordringen har vært å levere så godt som mulig under krevende omstendigheter. Samtidig har UDI vært gjennom en omfattende organisasjonsutvikling der ny organisasjon ble iverksatt fra 1. januar 2022. Vel så viktig som selve organisasjonsstrukturen, har det vært å utvikle nye måter å styre, lede og jobbe på. Hovedmålet har vært å få til bedre og mer effektive arbeidsprosesser på alle områder, for på den måten å legge grunnlaget for kortere ventetider for brukerne og bedre utnyttelse av vår totale kapasitet. Vi antar at vi må gjennom en innkjøringsperiode før vi ser resultater av ny organisasjon.


Selv om det har vært et krevende år, er det mye vi kan være tilfreds med. Noen eksempler: Vi klarte å fylle kvoten for overføringsflyktninger, inkludert etterslepet fra året før. Vi håndterte oppgavene knyttet til den store evakueringen fra Afghanistan på en god måte. Vi fikk raskt på plass en ordning for håndhevelse av unntak fra karantenehotell, selv om denne oppgaven lå på siden av vårt ordinære samfunnsoppdrag, samt en ordning for kjærestevisum. Vi nådde vårt eget mål om å automatisere over 30 prosent av søknadene om statsborgerskap. Vi har håndtert stadige endringer knyttet til innreisereglene som følge av pandemien, utarbeidet retningslinjer og praksis, veiledet politiets grensekontroll og håndtert en stor økning i henvendelser fra brukerne våre knyttet til dette.

Samtidig er det en del områder vi ikke er fornøyd med. Det gjelder særlig at restansene økte for flere sakstyper. Det har også ført til lengre saksbehandlingstider. En viktig forklaring er ekstraoppgaver vi fikk, i tillegg til større uforutsigbarhet i saksinngangen som følge av reiserestriksjoner og en betydelig økning i antallet brukerhenvendelser på grunn av stadig endrede innreiseregler. Dersom situasjonen blir mer normal i 2022, ligger forholdene til rette for å få bedre kontroll på de ulike saksporteføljene.


Restanseøkningen var spesielt stor for statsborgerskapssaker. Det henger sammen med den kraftige økningen i antallet søknader etter at det ble åpnet for dobbelt statsborgerskap fra 2020. Økt kapasitet for behandlingen av disse sakene i kombinasjon med økt grad av automatisering, har gjort at vi nå har større kontroll på denne saksporteføljen og etter hvert vil kunne bygge ned restansene.

Asylankomstene var ekstra lave i 2021, men det var stor variasjon gjennom året. Tre av fire asylsøkere kom i løpet av andre halvår. Det er en indikasjon på at vi kan forvente et høyere antall asylsøkere i 2022, men det er vanskelig å forutse det sikkert. I tillegg til de forholdene som vanligvis påvirker asylankomstene, representerer spenningen mellom Russland og Ukraina en ny usikkerhet. Situasjonen på grensene mellom Hviterussland og enkelte EU-land i deler av 2021, illustrerer også hvordan situasjonen raskt kan endre seg. Det viser også behovet for god beredskap.


Andelen innvilgelser i asylsaker var svært høy i 2021. Forklaringen er at Norge, i motsetning til de fleste andre land i Europa, har unngått å få store grupper av asylsøkere uten beskyttelsesbehov.


Oslo, 28. februar 2022

Vedlegg

Revisjonsberetning for Utlendingsdirektoratet 2021.PDF (pdf, 161 kB)

Rapport 2021: Virkninger av utvalgte bestemmelser i utlendings- og statsborgerregelverket (pdf, 1,1 MB)

Fant du det du lette etter?