Reglene om EU/EØS-borgeres og deres familiemedlemmers opphold i Norge kalles EU/EØS-regelverket. EU/EØS-regelverket gir alle EU/EØS-borgere og deres familiemedlemmer rett til å bo, arbeide og studere i Norge.

EU/EØS-regelverket er del av samarbeidet som Norge har med EU gjennom EØS-avtalen. Reglene som gjelder for EU/EØS-borgere er regulert i EUs direktiv 2004/38/EF av 29. april 2004 og dette direktivet er tatt inn i utlendingsloven kapittel 13. 

Merk at EU/EØS-borgere står fritt til å søke om en oppholdstillatelse i Norge etter de andre bestemmelsene i utlendingsloven (det alminnelige/nasjonale regelverket).

Når vi bruker begrepet “EU/EØS-borger”, mener vi en statsborger av et av EU-landene, og Island, Liechtenstein eller Sveits. 

Statsborgere av disse landene regnes derfor som EU/EØS-borgere:

Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Alle EU/EØS-borgere og deres familiemedlemmer er omfattet av EØS-regelverket.

Dette gjelde både når familiemedlemmet er statsborger av et EU/EØS- land og når familiemedlemmet er borger av et land utenfor EU/EØS.

"Familiemedlemmer" kan være:

• Ektefeller eller registrerte partnere
• Samboere 
• Forlovede 
• Barn og barnebarn under 21 år
• Barn og barnebarn over 21 år
• Barn født i Norge 
• Fosterbarn under 18 år 
• Barn under 18 år som har søsken i Norge 
• Foreldre og besteforeldre som skal flytte til barn eller barnebarn i Norge 
• Familiemedlemmer som trenger pleie og omsorg 

Storbritannia forlot EU 31. januar 2020. Britiske statsborgere er ikke lenger EU- eller EØS-borgere.

Her kan du lese mer om hva Brexit innebærer. 

Her finner du svar på vanlige spørsmål om Brexit. 

EU/EØS-borgere må registrere seg når de skal være i Norge i over tre måneder. EU/EØS-borgere må ha et oppholdsgrunnlag i Norge, altså være enten arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller ha egne midler til å forsørge seg selv.

Familiemedlemmer til en EU/EØS-borger som er EU/EØS borgere selv, må bruke registreringsordningen for EU/EØS-borgere og registrere seg som familiemedlemmer. 

Familiemedlemmer til en EU/EØS-borger som er fra land utenfor EU/EØS-området, må søke om oppholdskort hvis de skal være i Norge i mer enn tre måneder. 

Det er politiet som mottar alle saker om registrering av EU/EØS-borgere.

Det er politiet som kan svare deg på spørsmål om din registrering som EU/EØS-borger i Norge. UDI kan gi deg generell informasjon om EU/EØS-regelverket.

Det er også politiet som mottar alle søknader om oppholdskort for familiemedlemmer til EU/EØS-borgere. Søknader om oppholdskort vil bli behandlet av politiet eller UDI.

Du vil motta en e-post hvis søknaden din er sendt fra politiet til UDI. Hvis du ikke finner svar på spørsmålene dine på nett, kan du henvende deg til etaten som har saken din til behandling.

Dersom du lurer på hvor lenge du må vente for å få svar, kan du se politiets ventetider (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu) og UDIs ventetider. 

Et registreringsbevis er et dokument fra politiet som bekrefter at en EU/EØS-borger har registrert seg for å bo i Norge i mer enn tre måneder.

Registreringsbeviset kan ikke bekrefte at EU/EØS-borgeren har oppholdsrett i Norge etter tidspunktet for selve registreringen.

En EU/EØS-borger skal som hovedregel bare registrere seg én gang, uansett hvor lenge han eller hun skal bo i Norge. EU/EØS-borgeren kan også bytte oppholdsgrunnlag under oppholdet i Norge, for eksempel bytte fra å være student til å være arbeidstaker, uten å registrere seg på nytt.

Hvis en EU/EØS-borger trenger å dokumentere at han eller hun har oppholdsrett, gjør personen det ved å vise frem for eksempel arbeidskontrakter, lønnsslipper, studiebevis eller lignende til dem som ber om informasjon om oppholdsretten.

Hvis en EU/EØS-borger er i Norge i mer enn tre måneder uten å registrere seg, kan han eller hun få en bot.

Hvis du har mistet registreringsbeviset ditt og trenger en kopi, må du kontakte det lokale politidistriktet ditt eller et SUA-kontor (eksternt nettsted).

UDI kan dessverre ikke bistå deg i å få time hos politiet.

• De fleste må booke time i søknadsportalen
  De fleste må følge med i søknadsportalen for å finne en ledig time hos politiet. Politiet har begrenset tilbud på grunn av koronasituasjonen, og det er mange som prøver å få time, så det kan være vanskelig å finne ledige timer. Politiet legger ut nye timer fortløpende, så følg med.
  
  Hvis det ikke er synlig noen booking-knapp på kvitteringssiden når du er logget inn i søknadsportalen, betyr det at det for tiden ikke er mulig å booke timer på den politistasjonen du har sendt saken til nå. Da må du sjekke igjen for ledige timer senere.
  
  
• Dersom du har mottatt en e-post
  Dersom du har fått en e-post fra politet, så følger du informasjon du har fått på e-post.

Du finner informasjon om politiets tilbud på deres nettsider (eksternt nettsted).

Du kan ikke kontakte UDI for å få time hos politiet. Dersom du ringer oss vil du få samme informasjon som gitt over.

Hvis referansepersonen (familiemedlemmet i Norge) er norsk, omfattes denne personen og familiemedlemmene hans eller hennes av EØS-regelverket hvis:  

• de har bodd fast sammen i et annet EU/EØS-land enn Norge, og  
• referansepersonen har vært arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, hatt tilstrekkelig midler eller vært student der, og  
• de nå flytter til Norge sammen eller gjenforenes her

En EU/ EØS-borger har som hovedregel oppholdsrett i Norge i inntil tre måneder, for eksempel for besøk og ferier. For å ha slik oppholdsrett må EU/EØS-borgeren ha gyldig identitetskort eller pass, og ikke bli en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger. 

En EU/EØS-borger kan ha oppholdsrett i Norge i mer enn tre måneder. For å ha en slik oppholdsrett må EU/EØS-borgeren ha gyldig identitetskort eller pass, og være enten arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller ha egne midler til å forsørge seg selv. 

Familiemedlemmene til en EU/EØS-borger har oppholdsrett i Norge i mer enn tre måneder, hvis EU/EØS-borgeren har oppholdsrett som beskrevet over. Dette er forutsatt at familiemedlemmene følger eller gjenforenes med EU/EØS-borgeren i Norge.

Nei, det er ikke mulig for en EU/EØS-borger å søke om å få være i Norge lenger enn tre måneder som besøkende eller turist. Etter tre måneder må du å reise fra Norge.

Når du har reist ut av Norge kan du imidlertid reise inn igjen til Norge umiddelbart og begynne på et nytt tremåneders opphold som besøkende eller turist. Det er ikke noe krav til hvor lenge du må være utenfor Norge før du reiser inn igjen.

Når du er i Norge som besøkende eller turist er du selv ansvarlig for alle dine utgifter under oppholdet i her, og du må følge gjeldende innreiseregler som gjelder i koronasituasjonen.

Hvis du ønsker å være i Norge i mer enn tre måneder må du utøve EU/EØS-rettigheter som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student, ha egne midler til å forsørge deg selv eller være arbeidssøkende. Da må du også søke om registrering etter EU/EØS-regelverket.

Hvis du som EU/EØS-borger har vært i Norge i mer enn tre måneder og ikke utøver EU/EØS-rettigheter kan politiet sende deg ut med tvang.

Hvis du er arbeidsgiver og skal ansette en person som er EU/EØS borger kan du lese mer om dette på denne siden.

En EU/EØS-borger som har kommet til Norge for å søke arbeid, kan være i Norge i inntil seks måneder. EU/EØS-borgeren må melde seg som arbeidssøker hos politiet senest tre måneder etter ankomst til Norge.

En EU/EØS-borger har rett til å oppholde seg i Norge hvis EU/EØS-borgeren er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller ha egne midler til å forsørge seg selv og har gyldig identitetskort eller pass.

En borger av et EU/EØS-land trenger ikke en oppholdstillatelse for å ta seg arbeid i Norge.

Alle som jobber i Norge må ha et skattekort og et norsk identitetsnummer, enten D-nummer eller fødselsnummer. 

Skatteetaten er de som utsteder skattekort og identitetsnummer og som kan svare på spørsmål om dette (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu) 

Statsborgere av et EU/EØS-land må selv kontakte Skatteetaten for å få tildelt et D-nummer eller fødselsnummer.

Statsborgere av et EU/EØS-land får fødselsnummer fra Skatteetaten ved å melde flytting til Norge etter at de har registrert seg. Du må melde flytting til Skatteetaten (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu)

Et fødselsnummer er et permanent identitetsnummer (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu)

Hvis en EU/EØS-borger vil begynne å arbeide før han/hun har registrert seg, må han/hun søke om skattekort hos Skatteetaten (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu).

Skatteetaten kan da utstede et D-nummer (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu) som er et midlertidig identitetsnummer. 

Dersom en EØS-borger skal bo fast i Norge, må han eller hun melde flytting til Norge (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu). Det samme gjelder EØS-borgerens familiemedlemmer.

Se mer informasjon om å melde flytting til Norge på Skatteetatens nettside (eksternt nettsted).

UDI kan dessverre ikke svare på spørsmål om rettighetene dine i Norge.

Du finner informasjon om helserettighetene dine på helsenorge.no (eksternt nettsted)

Du finner informasjon om permittering, dagpenger og omsorgspenger på nav.no (eksternt nettsted).