Last ned

EMN årsrapport om innvandring og asyl 2022 på engelsk (eksternt nettsted) 

Statistikkvedlegg til EMN årsrapport om innvandring og asyl 2022 på engelsk (eksternt nettsted)

Kort oppsummering

Hva skjedde på asyl- og migrasjonsfeltet i EU og Norge i 2022?

Ukraina

Den viktigste begivenheten i migrasjonsåret 2022, var utvilsomt Russlands fullskalainvasjon av Ukraina den 24. februar.

Som et resultat av de store flyktningstrømmene krigen medførte, aktiverte EU for første gang direktivet for midlertidig beskyttelse (TPD) (2001/55/EC)  - over to tiår etter at det ble vedtatt. I 2022 fikk totalt 4 331 200 personer midlertidig beskyttelse i EU.

Norge aktiverte utlendingslovens §34 om kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon og innvilget i underkant av 35 000 tillatelser.

Betydelig økning i asylsøknader

I 2022 var det en betydelig økning i antall ordinære asylsøknader i EU+ - omtrent 966 000 søknader, noe som representerer en økning på rundt 50 % sammenlignet med 2021 og det høyeste antallet siden 2016.

I tillegg var det omtrent 330 000 irregulære grensepasseringer, som tilsier en økning på 64 % sammenlignet med fjoråret. Denne utviklingen førte til stor belastning på asylsystemene og mottakskapasiteten i mange EU-land. Dette var den første økningen siden 2019, da søknadene falt pga. COVID-19-pandemien. Syria og Afghanistan var igjen de største nasjonalitetene som søkte asyl i EU. Det er også verdt å merke seg at til tross for aktiveringen av TPD, var likevel ukrainske statsborgere den ellevte største gruppen som søkte om internasjonal beskyttelse i EU i 2022 (25 460).

I Norge økte antallet søknader om asyl (utenom Ukraina) betydelig sammenlignet med de siste årene, og var i 2022 på det høyeste nivået siden 2015.

Rundt to tredjedeler av ankomstene kom i andre halvår og Norge mottok i overkant 4900 søknader om beskyttelse i 2022.

Grensekontrolltiltak

Vedvarende og økt press langs de ytre grensene til Middelhavslandene, langs ruten på Vest-Balkan og ved EUs grenser til Hviterussland kjennetegnet 2022.

Antall irregulære grenseoverganger økte med 64 % fra 2021. En økning i migrasjonsstrømmene, kombinert med konflikten i Ukraina, har vakt bekymring når det gjelder sikkerhet og den påfølgende risikoen for menneskesmugling og grenseoverskridende kriminelle aktiviteter. Som følge av dette har flere EU-land styrket sine grensekontrolltiltak.

Opphevelse av reiserestriksjoner og utfasing av koronatiltak

Etter år med covid kunne EU+ landene oppheve reiserestriksjoner og gjenoppta returoperasjoner. 2022 var det første "post-COVID19-året", hvor spredningen av viruset var mindre alvorlig sammenlignet med 2020 og 2021. Utfasingen av en rekke koronatiltak frigjorde også kapasitet i migrasjonstjenestene.

Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft

Tiltrekke seg og beholde kvalifisert arbeidskraft var også topp prioritet i 2022. Mangel på kvalifisert arbeidskraft er stor i mange europeiske land. Behovet for reformer for å forbedre rekrutteringen av kvalifisert og etterspurt arbeidskraft har vært og er et sentralt ledd i arbeidet med å forbedre håndteringen av lovlig migrasjon.

På EU-nivå lanserte EU-kommisjonen Skills and Talents Package som tar sikte på å tiltrekke seg talenter og forenkle EUs overgang til en grønn og digital økonomi, samt Talent Pool Pilot som legger til rette for jobbmatching for ukrainere. Flere EU-medlemsstater implementerte Skills Mobility Partnerships for å fremme bærekraftige tilnærminger til bærekraftig kompetansemigrasjon og mobilitet.

I Norge ble kvoten av tillatelser for høyt kvalifiserte arbeidere fra tredjeland økt for årene 2022 og 2023 pga. behov i - og mangel - på kompetanse i arbeidsmarkedet. Tillatelser innenfor kvoten kan gis gjennom en raskere og enklere prosedyre, uten å kreve arbeidsmarkedsvurdering for å fastslå om stillingen kan besettes av arbeidskraft innenlands eller i EØS.

Videre lanserte regjeringen en ny handlingsplan i oktober 2022, for å bekjempe sosial dumping og arbeidsrelatert kriminalitet. Handlingsplanen inneholder tiltak for å styrke ansattes rettigheter og arbeidsforhold, hindre utnyttelse av ansatte, nasjonale krav til forsvarlig praksis i alle offentlige anskaffelser og økt kontroll gjennom tverretatlig samarbeid.

Mindreårige og andre sårbare grupper

Lov- og politikkutvikling knyttet til mindreårige og andre sårbare grupper i migrasjon var også et viktig område i EU i 2022. På nasjonalt nivå ble det innført tiltak for å beskytte utsatte grupper i mottak, inkludert etablering av nye sentre for utsatte grupper og/eller opprettelse av tilpassede plasser i ordinære mottak.

I Norge ble det i 2022 etablert en ny statlig tilsynsordning for omsorgen med enslige mindreårige som bor på asylmottak. Tilsynet skal sikre at enslige mindreårige får den omsorgen de har krav på under oppholdet i asylmottaket.

Integreringsåret i Norge 2022

For å styrke integreringen av innvandrerkvinner i arbeidsmarkedet, ble piloten Jobbsjansen lansert i 2022. Dette er en tilskuddsordning for innvandrerkvinner som står på utsiden av arbeidsmarkedet og har behov for kvalifikasjoner for å komme ut i arbeid eller utdanning. Kommunene får tilskudd basert på faktisk antall deltakere i ordningen.

Flyktninger fra Ukraina

Det ble gjort flere endringer og justeringer i lovverk og programmer for å håndtere det høye antallet personer fra Ukraina som ble innvilget midlertidig beskyttelse i Norge. Personer med midlertidig beskyttelse har bl.a. rett, men ikke plikt, til å delta i et introduksjonsprogram i seks måneder, med mulighet for forlengelse i inntil seks måneder. Kun personer uten utdanning på videregående nivå fikk tilbud om hele programmet som kan vare i opptil fire år.

Regelverket gir personer med midlertidig beskyttelse de samme grunnleggende rettighetene som flyktninger med lovlig opphold, dvs. full tilgang til arbeidsmarkedet og assistert bosetting i kommuner i alle deler av Norge. De sikres tilgang til helsetjenester på samme måte som fastboende i Norge og har samme tilgang til sosiale velferdstjenester og livsopphold som andre flyktninger bosatt i kommunene.

Både mindreårige og voksne med midlertidig beskyttelse, som er bosatt i en kommune, har samme tilgang til utdanning som andre innbyggere, på alle nivåer.

For studieåret 2022/2023 ble det åpnet for å gjøre unntak fra de generelle kravene for personer med midlertidig beskyttelse eller asyl dersom det faglige nivået til den enkelte flyktning ble vurdert å være godt nok for opptak til høyere utdanning i Norge. Universitetene/høgskolene fattet avgjørelsene basert på en individuell vurdering av søknadene.

I 2022 utstedte regjeringen et midlertidig tilskudd til organisasjoner som tilbyr aktiviteter og møteplasser for flyktninger fra Ukraina. Mange frivillige organisasjoner tilbød hjelp og aktiviteter for nyankomne flyktninger, både på mottak og i lokalsamfunn.

Erverv av statsborgerskap

Kravet til norsk muntlig språkkunnskap for å få norsk statsborgerskap ble hevet fra nivå A2 til B1, med enkelte unntak.

Kravet til botid for å få norsk statsborgerskap ble økt fra sju til åtte år – som ny hovedregel. Det er lavere krav til botid for enkelte grupper.