Last ned på engelsk

• Asylum and migration overview 2024 (eksternt nettsted)
• Asylum and Migration Overview 2024 – Statistical Annex (eksternt nettsted)
• Norway's Country Fact Sheet 2024 (eksternt nettsted)

Kort oppsummering av rapporten

• Asyl- og migrasjonsfeltet i 2024 var preget av geopolitisk ustabilitet og flere kriser, som Russlands angrepskrig mot Ukraina, konflikter i Midtøsten og uro i ulike deler av Afrika.
• Pakten om migrasjon og asyl ble vedtatt i 2024 og blir omtalt som et veiskille i EUs asyl- og migrasjonspolitikk. Pakten skal tre i kraft fra juni 2026 og innfører en ny og mer koordinert tilnærming til asyl og migrasjonshåndteringen.
• Strengere asyl- og migrasjonspolitikk i en rekke EU-land. Landene oppgir at innstrammingene skyldes nasjonal sikkerhet, misbruk av migrasjonskanaler, avlastning av mottakssystemer, boligmangel og integreringsutfordringer.
• Førstegangs asylsøknader i EU og Norge gikk ned fra 1 054 645 i 2023 til 917 215 i 2024, en nedgang på 13 %. De fleste søkerne kom fra Syria, Venezuela og Afghanistan. Mange av landene rapporterte at de har gjennomført tiltak som skal forbedre effektiviteten og driften av asyl- og mottakssystemet.
• Nedgang i irregulære grensepasseringer på 38 %, sammenlignet med året før. Totalt ble det registrert litt over 239 000 slike passeringer, det laveste antallet siden 2021. Nedgangen skyldes en reduksjon på 59 % i migrasjonsstrømmen fra Nord-Afrika til Sør-Europa (sentral-Middelhavsruten), og reduksjon på 78 % via Tyrkia og Balkan-landene (Vest-Balkanruten), ofte brukt av migranter fra Midtøsten og Asia.
• Viktig utvikling i EUs grense- og Schengen-politikk
  • Revidert Schengen Borders Code: Skal styrke kontrollen ved EUs ytre grenser og tydeliggjøre vilkårene for indre grensekontroller.
  • Den nye screeningforordningen: Innfører felles krav for alle medlemsland om å gjennomføre identitets-, sikkerhets-, helse- og sårbarhetskontroller av irregulære migranter og asylsøkere ved innreise.
  • IT-systemer for grensekontroll: Det pågår fortsatt arbeid knyttet til store EU-informasjonssystemer som skal forbedre koordinering og sikkerhet.
  • Utvidelse av Schengen-området: Gradvis utvidelse av Schengen-området til å inkludere Bulgaria og Romania.
• Mange land prioriterte tiltak for å møte mangel på arbeidskraft og redusere kompetansegapet. Særlig innenfor sektorer som helsevesen, landbruk og IKT. Dette ble gjort gjennom å forenkle og digitalisere prosesser for arbeidstillatelse, hurtigsporordninger og bedre overgangsordninger for studenter og nyutdannede til arbeidsmarkedet. Blant annet tiltak for å redusere administrative barrierer for høyt kvalifiserte arbeidstakere, mer fleksibilitet i godkjenning av kvalifikasjoner og yrkeserfaring, redusere kravene til arbeidskontraktenes varighet, og mulighet for mobilitet mellom arbeidsgivere.
• Økt fokus på å forhindre utnyttelse av arbeidskraft og beskytte migrantarbeidere. Dette skyldtes økende bekymringer knyttet til enkelte sektorer i arbeidsmarkedet, som bygg og anlegg, landbruk og reiseliv. Fjorten land rapporterte om politiske tiltak på dette området, og Norge var blant disse.
• En rekke land innførte tiltak og reformer for å styrke arbeidet med ID-fastsetting, håndheving av returvedtak og samarbeid mellom ulike etater på nasjonalt nivå. Andre viktige tiltak var knyttet til sikkerhet, som tvangsretur av kriminelle og personer som anses som en potensiell trussel. Frivillig retur og reintegrering ble fremmet gjennom å styrke returrådgivningen, økonomiske insentiver, og samarbeid med Frontex. Det ble lagt økt vekt på bærekraftig reintegrering og på å forhindre sekundærmigrasjon.
• Synergier mellom migrasjon og utvikling i tredjeland. Målet med tiltakene har blant annet vært å forebygge irregulær migrasjon, legge til rette for sirkulær migrasjon og ta i bruk den kunnskap og erfaring som finnes i diasporaen. Flere initiativer ble satt i gang for å styrke sysselsettingen av ungdom, kompetansebygging og å bidra til økonomisk stabilitet i samarbeidsland utenfor EU. Et av tiltakene som er nevnt i rapporten er ressurssenteret for migranter i Irak, som driftes av Norge, i samarbeid med ICMPD. Senteret skal styrke kapasiteten til lokale og nasjonale myndigheter, og gi god og helhetlig informasjon om migrasjon. Målet er å øke kunnskapen om migrasjonsprosesser, beskytte migranters rettigheter og forebygge irregulær migrasjon.