EMN rapport: Ansvar, rettigheter og overgangsordninger for personer med midlertidig beskyttelse (eksternt nettsted) (2025)

Rapporten kartlegger ansvar og tilgang til rettigheter for personer med midlertidig beskyttelse i europeiske land. Et annet sentralt tema i undersøkelsen er om landene vurderer eller har innført særordninger, eller tilrettelagt for overgang til andre typer oppholdstillatelse. 

Datamaterialet som ligger til grunn for rapporten ble innhentet i april 2025, med enkelte oppdateringer.

Hovedfunn fra rapporten

• Rapporten viser at enkelte land har redusert tjenestetilbudet til ukrainerne, som for eksempel statlig innkvartering, helsetjenester og sosialhjelp. Nye initiativer fokuserer ofte på å styrke deltakelsen i arbeidslivet og sosial inkludering, spesielt for personer som delvis eller helt forsørger seg selv. Økonomiske ytelser og støtteordninger til personer med midlertidig beskyttelse (TP) varierer betydelig mellom landene.
• Den generelle trenden viser økt sysselsetting blant personer med midlertidig beskyttelse, og de fleste land rapporterer en jevn oppgang. Norge har også hatt en økning i sysselsettingen, men lå per desember 2024 blant landene med lavest andel ukrainere i arbeid.
• Rapporten viser at det store flertallet av landene i undersøkelsen – Sverige, Finland, Belgia, Nederland, Tyskland, Spania, Irland, Estland, Latvia, Litauen, Bulgaria, Kypros, Kroatia, Ungarn, Malta og Norge – ikke har etablert særordninger eller prosedyrer som tilrettelegger for overgang til andre typer oppholdstillatelse for denne gruppen. I disse landene må personer med midlertidig beskyttelse søke oppholdstillatelser på samme vilkår som andre tredjelandsborgere.
• Et mindretall av landene – Østerrike, Tsjekkia, Polen, Slovenia, Slovakia, Hellas, Frankrike, Italia og Luxembourg – har innført ordninger som gjør det enklere å gå fra midlertidig beskyttelse til alternative oppholdstillatelser. Slike særordninger eller langtidsopphold, stiller krav til botid, selvforsørgelse og vandel. I tillegg stiller for eksempel Østerrike krav om grunnleggende kunnskaper i tysk språk.
• Det er få personer med midlertidig beskyttelse som har gått over til alternative oppholdstillatelser – og særlig er tallet lavt når man ser dette i forhold til det store antallet i denne gruppa som oppholder seg i europeiske land.
• I flere land – blant annet Irland, Tyskland, Nederland, Frankrike og Tsjekkia – pågår det offentlige og politiske diskusjoner knyttet til spørsmål hva som skal skje når midlertidig beskyttelse opphører. Tyskland opplyser for eksempel at de vurderer muligheter for overgang til opphold basert på arbeid eller utdanning, samt behovet for overgangsordninger som kan ivareta sårbare grupper. Også Nederland vurderer om en nasjonal midlertidig oppholdstillatelse, med en avgrenset varighet og med strenge vilkår, kan fungere som et alternativ dersom det på EU-nivå besluttes å ikke forlenge den midlertidige beskyttelsen – i en situasjon der fordrevne fortsatt har behov for beskyttelse.
• I enkelte land er det mulig å beholde midlertidig beskyttelse selv etter at man har fått en ny oppholdstillatelse på annet grunnlag. I Finland og Nederland kan personer med midlertidig beskyttelse ha begge tillatelser samtidig. I Finland påvirker en parallell oppholdstillatelse ikke rettighetene som følger av midlertidig beskyttelse, og disse rettighetene vil som hovedregel fortsatt gjelde.
• I Sverige kan personer med midlertidig beskyttelse som deltar i et returprogram få en toårig oppholdstillatelse etter at midlertidig beskyttelse opphører. Hensikten er å sikre en overgangsperiode med lovlig opphold mens personen forbereder retur til hjemlandet.