Rapporten ser på prinsipper for plassering, mekanismer for dialog, utfordringer som kan oppstå og gode løsninger fra ulike land. Den beskriver også tiltak som støtter lokalsamfunn og frivillige organisasjoner, med mål om bedre planlegging, lokal aksept og integrering.

Bakgrunnen for denne undersøkelsen er økt behov for mottaksplasser og utfordringer med å få tilslutning fra lokale myndigheter. Rapporten undersøker hvilke kriterier som brukes for plassering, hvordan kommunikasjon med lokalsamfunn skjer, og hvilke tiltak som kan redusere motstand og styrke integrering.

Les rapporten på European Commission sin sider (eksternt nettsted)

Hovedfunn fra rapporten

• Kriteriene for hvordan flyktninger fordeles varierer mellom land. Fordelingen tar hensyn til individuelle behov og egenskaper, antall og kapasitet på mottakssentre, samt demografiske, økonomiske og sosiale forhold i regionene som skal ta imot.
• Flertallet av landene i undersøkelsen arbeider for en balansert geografisk fordeling av mottakssentre. Nye sentre etableres vanligvis basert på flere kriterier, inkludert migrasjonspress, infrastruktur for offentlig transport og nærhet til grunnleggende tjenester.
• Noen land har utviklet kommunikasjonsplaner – enten på nasjonalt eller regionalt nivå, avhengig av landets styringsstruktur – for å sikre tidlig og åpen kommunikasjon med lokale myndigheter, tjenesteytere og lokalsamfunn.
• Selv om de fleste land mangler egne kommunikasjonsplaner, foregår det som regel dialog og informasjonsutveksling med lokale myndigheter, folkevalgte og lokalsamfunn før, under og/eller etter åpning av mottakssentre. Format, hyppighet og fleksibilitet i kommunikasjon og informasjonsarbeid varierer fra land til land.
• Ekstra ressurser til lokale tjenester tildeles ofte basert på mottakskapasitet, gjennom kompensasjons- eller refusjonsordninger, nasjonale og EU-midler, samt initiativer for å styrke lokale tjenester. Frivillige organisasjoner får typisk støtte via kompensasjonsordninger, EU-finansiering og åpne utlysninger. Irland har opprettet tre dedikerte fond for å gi økonomisk støtte til NGO-er og lokalsamfunnsgrupper.
• Mange land har opplevd utfordringer med å engasjere lokalsamfunn og interessegrupper når de skal åpne mottakssentre. Reaksjoner kan omfatte motvilje, bekymring, og i sjeldne tilfeller voldelige handlinger.
• Gode praksiser som trekkes frem inkluderer tiltak som støtter oppunder åpningen av mottakssentre og som fremmer lokalt engasjement - for eksempel kulturarrangementer, opplæring og rekruttering av lokal arbeidskraft, og økonomisk støtte til vertskommuner. God kommunikasjon og koordinering med lokale aktører anses som avgjørende for å oppnå positive resultater.