Publisert: 09.05.2022

Mange av flyktningene som kommer fra Ukraina har familie eller noen de kjenner og stoler på som de ønsker å bo hos. Midlertidig alternativ mottaksplass gjelder for personer som er fordrevet fra Ukraina, og som er i målgruppen for midlertidig kollektiv beskyttelse. Enslige mindreårige er ikke omfattet av ordningen om midlertidig alternativ mottaksplass. De kan få hjelp av en representant til å søke om alternativ mottaksplass etter den ordinære ordningen.

En midlertidig mottaksplass betyr at en kommune påtar seg ansvaret for å gi nødvendig økonomisk støtte, og etablere gode rutiner for å ivareta og følge opp personer som bor privat i midlertidige løsninger. Hvis både kommunen og UDI aksepterer søknaden, vil kommunen få et økonomisk tilskudd fra UDI.

UDI varsler kommunen skriftlig om avslutting av tilbudet så raskt som mulig etter at det er avklart at personen skal bosettes. Kommunen får informasjon om hva som blir siste utbetalingsdato for tilskuddet.

Midlertidig alternativ mottaksplass er ikke er en form for bosetting, og er kun et alternativ til plass i et mottak fram til bosetting. Bosetting skjer etter avtale mellom IMDi og kommunen. Siden mange spør om dette, har vi her laget en oversikt over hvordan overgangen fra mottak til bosetting foregår for de ukrainske flyktningene.

Hvem kan få midlertidig alternativ mottaksplass?

• ukrainske statsborgere bosatt i Ukraina før 24. februar 2022
• tredjelandsborgere og statsløse som har fått internasjonal beskyttelse eller tilsvarende nasjonal beskyttelse i Ukraina før 24. februar 2022
• tredjelandsborgere og statsløse som er nære familiemedlemmer av personer som nevnt over, som ektefelle, samboer, barn under 18 år og andre familiemedlemmer som var del av hovedpersonens husstand før 24. februar 2022.

For å kunne få alternativ mottaksplass, må personen ha funnet et midlertidig sted å bo i en kommune før de blir bosatt. Eksempler på slike boløsninger kan være:

• hos familiemedlemmer som er bosatt i en kommune
• hos andre private personer som har tilbud om et sted å bo
• en bolig som er formidlet av frivillige organisasjoner eller kommunen, og som ikke er en del av mottakssystemet.

Varighet på ordningen er inntil de blir bosatt i kommunen. Dette er IMDis ansvar.

Ordningen med alternativ mottaksplass og den tilhørende utbetalingen av tilskudd opphører altså når

• personen blir bosatt i regi av IMDi, eller på egen hånd,
• personen får endelig avslag, og plikter å forlate Norge,
• vilkårene for alternativ mottaksplass ikke lenger er til stede,
• UDI eller kommunen har behov for å avslutte tilbudet, eller personen selv ønsker å flytte.

Hva kan flyktningene som får alternativ mottaksplass forvente av kommunene?

Når en kommune aksepterer å inngå en avtale om midlertidig alternativ mottaksplass, påtar de seg oppfølgingsansvar for de personene som får innvilget midlertidig alternativ mottaksplass. Dette betyr at disse personene vil få oppfølging fra kommunen for å sikre at de har et enkelt, men akseptabelt botilbud inntil de blir bosatt, at de får tilgang til nødvendige kommunale tjenester, inkludert helse- og omsorgstjenester, og økonomiske ytelser for å dekke nødvendige utgifter til personens livsopphold. Kommunene skal også tilby gratis barnehageplass.

UDIs tilskudd til kommunene

For at kommunene skal kunne levere alle disse tjenestene, får de et tilskudd på 16 105 kr fra UDI per person per måned. Tilskuddet utbetales med tilbakevirkende kraft fra 1. mars i forbindelse med alle søknadene som ble sendt til UDI i løpet av mars og april. Dette ble gjort for å gi drahjelp til kommuner som tok imot et stort antall privatboende rett etter starten av Ukraina-situasjonen.

UDI brukte noe tid på å få den utvidede midlertidig alternativ mottaksplass-ordningen for ukrainere i målgruppen for kollektiv beskyttelse på plass, inkludert den elektroniske søknadsportalen. I tillegg var det ventetider for registrering hos politiet på grunn av de store ankomstene. Det forventes at kommunene har gitt støtte og oppfølging til personer som har oppholdt seg i kommunen over denne perioden.

Utfordringene med midlertidig alternativ mottaksplass-ordningen og politiregistrering er nå løst, og kommuner som aksepterer søknader som ble sendt t.o.m. fra 1. mai får ikke lengre tilskudd med tilbakevirkende kraft.

Kartlegging av privatboende

Personer som bor privat (utenfor mottakssystemet) og ønsker hjelp til bosetting i en kommune, må søke IMDi om bosetting med offentlig hjelp. Det må gjøres innen 6 måneder etter de fikk vedtak om beskyttelse.

For å søke om å bli bosatt med offentlig hjelp må de fylle ut et digitalt skjema som ligger på IMDis nettside (eksternt nettsted). I skjemaet skal personen fylle ut informasjon om nær slekt/tilknytning, behov for tilrettelegging og husdyr/kjæledyr, og dette blir gjennomført som en egen kartlegging.  

Hvis en person ønsker å bli bosatt med offentlig hjelp i en kommune og allerede har tilgang til en bolig, må personen kontakte den aktuelle kommunen, og be om at kommunen vurderer om det er aktuelt med avtalt selvbosetting. Hvis kommunen aksepterer, skal kommunen kontakte IMDi. Det er frivillig for kommuner å inngå avtalt selvbosetting.

Ved avtalt selvbosetting har personen samme rettigheter som ved bosetting med offentlig hjelp (eksternt nettsted). Det er ikke et eget kartleggingssystem for denne gruppen. Det kan være personer som har bodd på mottak, eller personer som har bodd privat.

Fortsette å bo i samme kommune

Mange med alternativ mottaksplass får tilknytning til kommunen de bor i, og ønsker å fortsette å bo i den aktuelle kommunen når de skal bli bosatt. Ved bosetting av personer på midlertidig alternativ mottaksplass vil IMDi sende forespørsel om bosetting til kommunen når personene har fått innvilget beskyttelse.

Kommunen kan også selv kontakte IMDi for å lage en avtale om selvbosetting (eksternt nettsted).

Bosetting av personer på midlertidig alternativ mottaksplass i kommunen vil i så fall telle i antallet bosettinger som kommunen har forpliktet seg til å ta imot gjennom sitt vedtak overfor IMDi. Ved bosetting av personer på midlertidig alternativ mottaksplass legges det til grunn at kommunen har nødvendig kjennskap til disse flyktningene, som dekker deres behov for informasjon ved vurdering av IMDis forespørsel om bosetting. Det er derfor ikke lagt opp til egne kartleggingsløsninger for denne gruppen.

Hvordan bosettes personer som er innvilget midlertidig alternativ mottaksplass?

Målsettingen er å så raskt som mulig få de som har søkt om beskyttelse bosatt i en kommune. For de som har søkt om midlertidig alternativ mottaksplass og bor privat, vil bosetting i utgangspunktet skje på vanlig måte gjennom fordelinger i IMDis systemer (eksternt nettsted).

Avtalt selvbosetting er en mulighet til å bosette personer som gjennom alternativ mottaksplass har fått en tilknytning til kommunen. Det er kommunen som kontakter IMDi for å gjøre en avtale om selvbosetting i disse tilfellene. Dette innebærer at flyktninger som ikke har fått tildelt en bosettingskommune, finner en bolig selv. Flyktninger som finner bolig på egen hånd, må ta kontakt med kommunen boligen ligger i for å avklare hvilke muligheter de har.

UDI samarbeider med IMDi for å sikre rask bosetting på mottak, og samtidig god flyt mellom midlertidig alternativ mottaksplass og bosetting. midlertidig alternativ mottaksplass sikrer muligheten til å kunne bo privat mens man venter på bosetting.

De som har fått innvilget midlertidig alternativ mottaksplass, er derfor ikke bosatt og har ikke de rettighetene som kommer med bosetting, som introduksjonsprogram og andre ytelser. Når de får vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse, kan de bosettes i kommunen. Det skjer på vanlig måte med en fordeling via IMDis systemer.