Hva er et integreringsmottak?


I et integreringsmottak tilbyr mottaket tjenester til beboerne sammen med kommunen mottaket ligger i, det lokale karrieresenteret og NAV-kontoret. Tjenestene er en del av et fulltidsprogram som beboerne forplikter seg til å delta i.

Det er kommunen som har hovedansvaret for å lage fulltidsprogrammet. Integreringsmottak er et frivillig tilbud, og man må søke om å få plass.

Hvem er i målgruppen for integreringsmottakene?

Målgruppen er voksne og familier som har søkt om beskyttelse i Norge og har fått oppholdstillatelse eller har stor sannsynlighet for å få det.

Hva skal du gjøre som jobber på et transittmottak eller på et ordinært mottak?

Det er viktig at du som jobber på mottaket gir nye beboere som er i målgruppen for integreringsmottak informasjon om og muligheter til å tenke på en søknad om plass på integreringsmottak så tidlig som mulig.

UDI har laget brosjyrer for disse beboerne med informasjon om hva et integreringsmottak er og hvordan man kan søke om plass. Brosjyrene er oversatt til flere språk. UDI ønsker at transittmottak og ordinære mottak skal henge opp brosjyrene på synlige oppslagstavler og dele aktivt ut til beboerne som er i målgruppen for integreringsmottak.

UDI ønsker også at du som jobber på et transittmottak eller et ordinært mottak skal:

  • informere nyankomne beboere som har høy sannsynlighet for å få opphold om muligheten til å få plass på et integreringsmottak, og oppfordre dem til å søke. Informasjonen kan du gi allerede i ankomstsamtalen. Informasjonen kan gis i grupper, på husmøter og/eller gjennom informasjonsprogrammet.
  • gjennomføre individuelle samtaler med beboerne i målgruppen for å informere om tilbudet og svare på spørsmål
  • gi praktisk bistand til å søke om flytting til integreringsmottak (hvis søkeren er i målgruppen)

Når man gir informasjon om tilbudet er det samtidig viktig å være tydelig på at:

  • en plass i et integreringsmottak ikke er det samme som innvilgelse av asylsøknad 
  • det fortsatt er mulig å få avslag på søknaden om asyl selv om man bor i et integreringsmottak 
  • det ikke har betydning for behandlingstiden av asylsøknaden  

Hvilke forpliktelser har beboere i integreringsmottak?

Søkere som får plass i et integreringsmottak inngår en avtale med kommunen mottaket ligger i om å delta i fulltidsprogrammet etter at de har kommet til mottaket. Som deltaker er man forpliktet til å delta i aktivitetene og varsle kontaktpersonen i kommunen hvis man blir syk og ikke kan delta. Deltakerne i fulltidsprogrammet må dokumentere sykdom ved legeattest, hvis ikke kommunen gir unntak for dette. 

Hvordan kan man søke om plass på et integreringsmottak? 

Søknadene til integreringsmottak skannes inn og sendes som PDF til RKM@udi.no. Alle søknader må registreres som egne vedlegg. Søknadene kan gjerne sendes i samme e-post, men hver individuelle søknad må registreres som egen fil og legges ved e-posten. 

RKM saksbehandler alle søknader om plass i integreringsmottak. RKM vil vurdere søknaden raskt. Spørsmål om søknadsrutiner til integreringsmottak kan rettes til belegg@udi.no 

Kontakt også belegg@udi.no dersom søker ikke ønsker å benytte seg av tilbudet om plass i integreringsmottak. Da vil vi holde oversikt over antall og årsak til de som takker nei etter mottatt tilbud.  

Hva er formålet med integreringsmottak?

Integreringsmottak skal bidra til at flere kan komme tidligere i arbeid og bidra i samfunnet.

Hvor ligger integreringsmottakene?

Det er i dag fire integreringsmottak med til sammen 350 plasser. Mottakene ligger i kommunene Steinkjer, Larvik, Bodø og Kristiansand. Steinkjer, Tverlandet (Bodø) og Larvik mottak har integreringsavdelinger med 60–75 beboere og resten ordinære mottaksplasser, mens i Kristiansand er hele mottaket et integreringsmottak. Integreringsmottak i Oslo ble lagt ned våren 2018. 

Hva inneholder et fulltidsprogram i integreringsmottak?

Fulltidsprogram er en individuelt tilrettelagt kvalifisering for en person som har fått plass på et integreringsmottak. Programmet skal være helårlig og vare i 37,5 timer per uke. Prinsippene i introduksjonsloven er lagt til grunn for organiseringen av programmet. Programmet tar sikte på å:

  • gi grunnleggende ferdigheter i norsk
  • gi grunnleggende innsikt i norsk kultur og samfunnsliv
  • forberede deltakelse i yrkeslivet 

Programmet består vanligvis av disse kvalifiserende aktivitetene:

  • norskopplæring og språktrening
  • kultur- og samfunnskunnskap
  • karriereveiledning
  • arbeidsrettede aktiviteter
  • skole- og utdanningsrelaterte aktiviteter
  • daglige gjøremål i asylmottaket
  • andre aktiviteter som mottaket arrangerer i samarbeid med frivillig(e) organisasjon(er)  

Kan avtalen mellom beboeren og kommunen sies opp?

Avtalen kan i disse tilfellene avsluttes av både beboeren eller kommunen: 

  • når man får innvilget opphold og bosettes i en kommune 
  • når man får ordinært arbeid og kan forsørge seg selv og sin familie gjennom arbeid 
  • når man ikke følger forpliktelsene sine om å delta i fulltidsprogrammet. Kommunen vil da oppheve avtalen og varsle UDI 
  • når man får avslag på søknad om asyl og derfor ikke lenger er i målgruppen for integreringsmottak 
  • når man ikke lenger ønsker å delta i fulltidsprogrammet  

Dersom avtalen blir opphevet, vil UDI gi tilbud om plass i et ordinært mottak i den regionen beboeren kom fra, fortrinnsvis det mottaket vedkommende flyttet fra. 

Bakgrunnen for ordningen med integreringsmottak

Ordningen med integreringsmottak ble opprettet høsten 2016 for å forsøke å legge bedre til rette for integrering av flyktninger under oppholdet i mottak. Integreringsmottak har siden 2016 vært organisert som et prosjekt hvor man prøver ut ulike former for lokalt samarbeid og aktiviteter for å fremme integreringen.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har hovedansvaret for gjennomføringen av prosjektet og samarbeider tett med UDI, Kompetanse Norge og Arbeids- og velferdsdirektoratet. De fire aktørene har følgende ansvar innenfor prosjektet:

  • IMDi koordinerer etableringen og utviklingen av ulike modeller for integreringsmottak og har ansvaret for utviklingen av nye metoder og arbeidsformer som kvalifiserer beboere til utdanning og arbeid.
  • UDI har hatt ansvaret for å velge ut mottak som inngår i prosjektet, å rekruttere beboere til integreringsmottak og ansvaret for botilbudet i integreringsmottakene.
  • Kompetanse Norge finansierer og veileder lokale karrieresentre som gir karriereveiledning til beboere i integreringsmottak.
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for tjenester i lokalt NAV kontor.

Vil du hjelpe oss med å forbedre nettsiden?

Fant du det du lette etter?