Last ned rapport
Årsrapport UDI 2025 (pdf, 1,3 MB)
Leders beretning
UDI har et bredt samfunnsoppdrag, hvor vi blant annet har en sentral rolle i å sikre regulert innvandring til Norge, gjennom effektiv saksbehandling med riktig kontrollnivå. Vi har også det operative ansvaret for asylmottakssystemet, og en sentral beredskapsrolle ved masse-ankomster. I tillegg drifter, forvalter, og utvikler vi IT-systemene i utlendingsforvaltningen, hvor vi for tiden gjør et omfattende arbeid med å skifte ut de sentrale IT-systemene.
I løpet av 2025 har UDI fått på plass en ny overordnet strategi, hvor vi bedre synliggjør bredden i samfunnsoppdraget. Gjennom den nye strategien synliggjør vi blant annet vår rolle knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap bedre, og tydeliggjør betydningen av at vi både skal levere brukervennlige og effektive tjenester, og samtidig utøve en kontrollrolle på vegne av samfunnet. Å ha disse to tankene med oss i alt vi gjør, er en sentral del av UDIs hverdag.
Vi er opptatt av å utvikle tjenestene våre, hvor digitalisering er et av de viktigste virkemidlene. Vi ønsker å se alle virksomhetene i utlendingsforvaltningen i sammenheng, slik at vi utvikler helhetlige tjenester, med riktig kontrollnivå.
Søkerne møter ofte flere etater som ikke alltid er godt nok samordnet, og tjenestene kan fremstå som fragmenterte. I tillegg er det stort behov for utveksling av informasjon. Det er vi oppmerksomme på, både i utvikling av våre digitale tjenester, men også i annet samarbeid med tilstøtende virksomheter. Vi ser betydningen av å bygge felles forståelse for hele brukerreisen, avdekke gråsoner og risiko mellom etater, og legge til rette for mer helhetlig styring og utvikling.
Det har vært høy aktivitet på mange områder i UDI gjennom 2025, med en rekke positive resultater. Kanskje viktigst er at vi reduserte køen av saker kraftig, særlig i saker om statsborgerskap, visum og familieinnvandring. Køen av saker er redusert med om lag 15 000. Det kommer blant annet av tydelige prioriteringer internt og høy oppmerksomhet på å håndtere restansene, inkludert at vi jobbet godt med ulike automatiseringstiltak. Vi har fattet flere vedtak i 2025 enn i 2024.
Selv om køen av saker er redusert, er det fremdeles lang saksbehandlingstid og høye restanser i mange sakstyper. Vi ser blant annet at trenden med utstrakt misbruk i arbeidssakene har fortsatt gjennom hele 2025. Dette innebærer at det blir lengre saksbehandlingstider i deler av denne porteføljen, samtidig som vi har kort ventetid for normalsaker og risikostyrte saker. Dette misbruket har også medført en kraftig økning i antallet utvisningssaker.
Også i 2025 har det kommet et betydelig antall personer til Norge som har søkt midlertidig kollektiv beskyttelse som følge av krigen i Ukraina. Antallet har likevel vært lavere enn det var i de første tre årene av krigen, men vi ser at ankomsttallet kan variere mye fra måned til måned. Et eksempel er fra august 2025, da det ble tillatt for personer mellom 18 og 22 år å reise lovlig ut av Ukraina. Det førte til en brå økning i ankomsttallene til Norge, hvor særlig mange unge menn har kommet, etter en nedadgående trend første halvår. UDI håndterte dette taktskiftet i ankomstene på en god måte, men situasjonen demonstrerer høy usikkerhet rundt fremtidige ankomsttall.
Når det gjelder ankomster av ordinære asylsøkere i 2025 har det vært på et relativt lavt nivå, hvis vi sammenlikner med tidligere år. Hovedårsaken er at antallet asylsøkere fra Syria falt dramatisk sammenliknet med 2024. I 2025 har vi sett at en større andel ukrainere får sine saker behandlet som ordinær asylsak og ukrainere utgjorde også den største søkergruppen. Resten av asylankomstene fordeler seg på en rekke ulike landbakgrunner. Samtidig har vi et større antall syriske asylsøkere fra 2024 eller tidligere, som bor i asylmottak og som har ventet på at saksbehandlingen skal gjenopptas. Etter at gjenopptakelse av saksbehandlingen ble besluttet sent i desember 2025, er UDI i gang med å forberede dette. Lang saksbehandlingstid i asylsaker gjelder for øvrig for alle nasjonaliteter, med unntak av personer som får midlertidig kollektiv beskyttelse.
Vi har også vært opptatt av å justere kapasiteten i asylmottakene etter behovet i 2025, samtidig som vi ivaretar hensynet til beredskap. Det har gjort at vi har redusert antallet mottaksplasser gjennom første halvår, da belegget i mottak var synkende og behovet så ut til å bli lavere enn prognosen tilsa. Situasjonen snudde imidlertid brått fra slutten av august, og vi måtte på nytt bygge opp mottakskapasiteten. Dette gjorde at vi fikk testet våre systemer og rutiner for både opp- og nedskalering av mottaksporteføljen gjennom året. Antallet beboere i asylmottak er for tiden økende.
Gjennom 2025 har UDI også kommet godt i gang med det viktige arbeidet med å skifte ut de sentrale IT-systemene på feltet, gjennom IT-programmet Modernisert utlendingsforvaltning (ModUlf), i samarbeid med Politidirektoratet (POD), Utlendingsnemnda (UNE) og Utenriksdepartementet (UD). Erfaringene fra 2025 har vært viktige for oss, for å planlegge og gjennomføre oppskaleringen av aktiviteten i programmet inn mot 2026.
Tilsvarende har vi i 2025 forberedt implementering av den europeiske asyl- og migrasjonspakten (Pakten). Dette viktige arbeidet fortsetter i 2026, frem til ikrafttredelsesdato 12. juni.
Leveransene i Schengen IT-programmet er gjennomført innenfor planlagt tid, kost og kvalitet. En viktig milepæl i 2025, er at Entry Exit systemet (EES) ble innført som nytt felleseuropeisk system for grensekontroll, som vil legge til rette for at alle inn- og utreiser for korttidsopphold til/fra Schengenområdet blir registrert. Det vil gjøre det vesentlig enklere å avdekke om personer har rett til å oppholde seg på territoriet.
Samlet sett har UDI levert gode resultater i 2025.
Oslo, 27. februar 2026