Utlendinger kan søke om assistert retur hvis de:

• har fått avslag på søknaden sin om beskyttelse (asyl) eller på en annen søknad om opphold i Norge
• har søknaden sin om beskyttelse til behandling 
• ikke har lovlig opphold og ikke er registrert med en sak i Datasystemet for utlendings- og flyktningesaker (DUF)
• har fått vedtak om overføring til et annet land som deltar i dublinsamarbeidet, men heller ønsker å returnere til hjemlandet. Det forutsetter at han eller hun reiser ut innen de fristene som følger av dublinregelverket.
• har midlertidig opphold til fylte 18 år   
• er mulige ofre for menneskehandel
• er enslige mindreårige asylsøkere

Det finnes også unntak, men punktlisten over viser hovedreglene.

Asylsøkere kan når som helst i asylsprosessen søke om assistert retur. Utlendinger med lovlig opphold i Norge kan ikke søke om assistert retur, men kan søke om tilbakevending.

Søk om assistert retur her.

Ordningen gjelder som hovedregel ikke utlendinger som: 

• er statsborgere i Albania, Armenia, Bosnia-Hercegovina, Botswana, Georgia, Ghana, India, Israel, Kosovo, Kroatia, Montenegro, Mongolia, Namibia, Nord-Makedonia, Romania, Serbia, Sør-Afrika, Tanzania eller Ukraina
• er statsborgere av visumfrie land 
• tidligere har mottatt stønad gjennom programmer for assistert retur eller tilbakevending, og som har gjeninnvandret til Norge og ønsker å returnere til land som er tilknyttet Dublin-avtalen
• har hatt en oppholdstillatelse på et annet grunnlag enn beskyttelse, som har utløpt eller blitt tilbakekalt, eller som ikke er gitt en ny oppholdstillatelse
• har avslag på søknaden sin om beskyttelse eller på en annen søknad om opphold i Norge fordi han eller hun har beskyttelse, opphold eller visum i andre EU/EØS-land.    

Det blir gjort unntak for enslige mindreårige asylsøkere og mulige ofre for menneskehandel.