Aktuelle forsknings- og utviklingsprosjekter

Prosjektet er første avrop i en rammeavtale UDI har inngått med Fafo (eksternt nettsted) om forskningsbaserte tjenester knyttet til retur, tilbakevending og reintegrering. Prosjektet skal gi økt kunnskap om hva som påvirker ukrainske flyktningers beslutninger om å bli i Norge eller vende tilbake til Ukraina.

Som del av prosjektet, skal Fafo skal levere en systematisk kunnskapsoppsummering av europeisk forskning på retur og tilbakevending i massefluktsituasjoner.

Fafo skal gjennom datainnsamling i Norge og Ukraina undersøke hvilke forhold som påvirker beslutninger om retur og tilbakevending, skaffe  innsikt i erfaringene til personer som har reist tilbake til Ukraina, og hvordan informasjon, støtteordninger og andre tiltak kan bidra til trygg og bærekraftig tilbakevending.

Kunnskapen fra prosjektet skal brukes til å utforme hensiktsmessige tiltak og informasjon overfor ukrainere i Norge, knyttet til arbeidet med å forberede og motivere dem til å vende tilbake til hjemlandet.

Prosjektleder er Guri Tyldum (eksternt nettsted). Forskningsprosjektet skal levere endelig rapport i juni 2027.

Kompetansespor er et tverrsektorielt FOU-prosjekt ledet av Utlendingsdirektoratet (UDI). Prosjektet forsker på mulighetene og utfordringene ved bruk av digital lommebok i prosessen for innvandring til Norge, i første fase for arbeids- og studietillatelser. Målet er å skape raskere og bedre brukerreise for personer som vil jobbe eller studere i Norge. 

Prosjektet jobber for å utvikle et system som ikke bare oppfyller dagens behov, men også forbereder Norge på fremtidige utfordringer knyttet til global mobilitet og digitalisering. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å styrke Norges posisjon som et attraktivt mål for internasjonal kompetanse og samtidig bidra til en mer effektiv og sikker innvandringsprosess. 

Prosjektet involverer nøkkelaktører fra statlige, kommunale og private sektorer. UDI tar ledelsen i samarbeidet og jobber tett med relevante myndigheter, utdanningsinstitusjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, og teknologiske eksperter. Dette brede partnerskapet sikrer en helhetlig tilnærming som tar hensyn til forskjellige perspektiver og kompetansebehov, samtidig som det sikrer implementeringens relevans og effektivitet.  

Forskningsrådet støtter prosjektet.  

Digital lommebok / eIDAS 2.0

Digital lommebok kan gjøre det mulig å skape en sømløs og sikker informasjonsflyt mellom ulike aktører involvert i innvandringsprosessene.   

Digital lommebok, også kjent som en "wallet" i digitale sammenhenger, refererer til en elektronisk applikasjon eller plattform som lar brukerne lagre, administrere og dele digitale identitetsbevis og andre typer digitale data sikkert. Den spiller en sentral rolle i håndteringen av digitale bevis eller verifiserbare legitimasjoner (verifiable credentials) i et digitalt økosystem. Revideringen av eIDAS forordningen som ble vedtatt i februar 2024, legger til rette for bruk av et felles økosystem for digitale lommebøker i europa. 

Digitale bevis / Verifiserbare attributter 

Digitale bevis, eller verifiserbare attributter, er digitale uttrykk for autentisering og autorisasjon som brukes til å bekrefte en persons identitet eller andre typer påstander. Disse digitale bevisene er forankret i prinsippet om selvbestemmelse over personlige data, der individet eier og kontrollerer tilgangen til sine egne digitale identitetsbevis. 

Digital lommebok

En digital lommebok fungerer som et sikkert oppbevaringssted for disse digitale bevisene. Den gir brukeren muligheten til å lagre, organisere og presentere digitale identitetsbevis på en sikker måte. Digital lommebokteknologien bruker ofte desentraliserte og kryptografiske protokoller for å sikre at brukerens data forblir privat og sikkert. 

Sammen gir digital lommebok og digitale bevis en ramme for å forbedre sikkerheten, personvernkontrollen og effektiviteten i digitale transaksjoner og identitetsbekreftelser. Dette har relevans i områder som digital identitet, kompetanseinnvandring, og andre sektorer som drar nytte av pålitelig og sikker håndtering av digitale bevis. 

Prosjektet Mellomledd i migrasjonsløpet skal undersøke hvilken rolle formelle og uformelle mellomledd har i en søknadsprosess. Det overordnede forskningsspørsmålet er: «Hvordan og hvorfor bruker tredjelandsborgere formelle og uformelle mellomledd for å søke og komme seg gjennom en søknadsprosess?»

Gjennom å undersøke dette spørsmålet vil vi få systematisk innsikt som gjør at vi kan legge bedre til rette for at tjenester, informasjon og søknadsprosesser blir mer tilgjengelige, forståelige og håndterbare for søkerne våre.

Utvalget i prosjektet er søkere som har gått gjennom en søknadsprosess for enten arbeid- eller studietillatelse, eller familieinnvandring.

Forskningsprosjektet skal gjennomføres av NIFU (Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning) (eksternt nettsted) og har varighet til oktober 2027.

Formålet med prosjektet er å finne ut om UDI kan gjennomføre bedre og mer effektive asylintervjuer ved å bruke et tale-til-tekst-transkriberingsverktøy.

Denne teknologien er i rivende utvikling. UDI har behov for å få ytterligere kunnskap om tale-til-tekst både som teknologisk løsning og for å videreutvikle og prøve ut dagens teknologi i reelle intervjuer. Prosjektet skal utvikle en løsning for tale-til-tekst basert på automatic speech recognition-modellene Whisper og NB Whisper for bruk i UDI. I pilotperioden skal vi teste løsningen på fiktive og reelle saker. En sentral del av arbeidet vil være å evaluere kvaliteten på transkriberingen.

Pilotperioden går fra mai 2025 og ut oktober 2026.

UDI har utlevert fem vedtak om tilbakekall til prosjektlederen ved Christian Michelsens institutt (CMI), Jessica Schultz. Vedtakene er sladdet, det vil si at direkte identifiserende opplysninger er fjernet.

Les om prosjektet på hjemmesiden til Christian Michelsens institutt (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu). 

Formålet med behandlingen av personopplysninger er å muliggjøre gjennomføringen av forskningsprosjektet. Tilbakekall av oppholdstillatelse er et viktig virkemiddel mot transnasjonal undertrykkelse. Tiltaket har bred støtte, men oppleves også som stigmatiserende for deler av diasporaen, særlig de som ikke er uttalt regimekritiske.   

En gjennomgang av norsk tilbakekallspraksis overfor eritreiske statsborgere vil kunne gi et nyansert bilde av hvordan slike saker vurderes og bidra til å bygge offentlig tillit blant minoritetsgrupper til asylsystemet og den norske staten generelt. Det vil også gjøre det mulig å gi mer relevante anbefalinger, ved å veie fordeler og ulemper ved bruk av utlendingsregelverket i arbeidet mot transnasjonal undertrykkelse. 

UDI vurderer samfunnsnytten av forskningsprosjektet som stor. Det er behov for mer kunnskap om transnasjonal undertrykkelse og hvordan man kan ivareta rettssikkerheten til asylsøkere samtidig som man håndtere utfordringer knyttet til transnasjonal undertrykkelse på en god måte.  

Vi mener at samfunnsnytten klart overstiger personvernulempene. Fordi vedtakene er sladdet, vil det være svært vanskelig, sannsynligvis umulig, å identifisere hvilke enkeltpersoner vedtakene gjelder. Dette er en av grunnene til at vi mener samfunnsnytten ved å gi en forsker tilgang til vedtakene som del i en større og helhetlig analyse, overstiger hensynet til den enkeltes personvern. 

Prosjektet skal behandle personopplysningene frem til 30.09.2027.   

Alle personopplysninger vil slettes fra CMIs systemer innen tre måneder etter prosjektets slutt, 30.12.27. Saksbehandlingsdokumentene vil slettes fra prosjektets servere slik at de ikke kan gjenopprettes eller finnes tilbake til. 

Saksdokumentene skal ikke bli koblet opp mot andre kilder. 

Personer som kan være berørt av utleveringen kan ta kontakt med UDI for å få opplysninger om dette. Vi har ikke bevart kopier av de utleverte, sladdete vedtakene.

NordASIL er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO), Universitet i Uppsala og Universitet i København. Prosjektets formål er å utføre forskning på asylsaksbehandlingsprosessen i Norge, Sverige og Danmark.

Forskningsprosjektet tar sikte på å identifisere, beskrive og kvantifisere hvilke faktorer som har innvirkning på behandlingsprosessen, og med dette bedre forklare forskjeller mellom vurderingene av søknader om asyl for bestemte grupper over tid på tvers av de nordiske landene. Ved hjelp av tekstanalyse, maskinlæring, og inngående statistiske analyser vil prosjektets forskningsresultater gi konkret, detaljert og teoretisk innsikt i et felt hvor betydelige forskjeller i avgjørelsespraksis på tvers av landegrensene lenge har blitt observert, men som tradisjonell juridisk forskning har funnet det utfordrende å forklare.

Om lag 160 000 søknader

For å få til dette vil prosjektet analysere alle søknader om beskyttelse som er levert siden 1.1.2010 og frem til september 2023, der det er fattet vedtak i saken. Dokumenter som er tilknyttet søknaden vil også være inkludert. UDI vil utlevere om lag 160 000 søknader til UiO.

Data brukes kun til forskningsmål

Prosjektets personvernskonsekvenser er blitt vurdert av Datatilsynet, Rådet for taushetsplikt og forskning og SIKT (universitetets personvernsråd). Dataen som behandles i prosjektet er kun tilgjengelig for tre navngitte forskere, og all data lagres på Universitetet i Oslo sin sikre forskningsinfrastruktur, Tjenester for sensitive data (TSD). Dataen deles ikke med tredjeparter, og brukes kun til forskningsformål.

Forskningsprosjektet vil behandle personopplysningene med grunnlag i allmennhetens interesse og formål knyttet til vitenskapelig forskning. Behandlingen har hjemmelsgrunnlag i personvernforordningen 6 nr. 1 e), jf. art. 6 nr. 3 b), jf. art. 9 nr. 2 j). jf. personopplysningsloven §§ 8 og 9.  

Personer som er omtalt i forskningsprosjektet har etter reglene i GDPR i utgangspunktet rett til innsyn (art. 15), retting (art. 16), sletting (art. 17), begrensning (art. 18) og protest (art. 21). Disse personene kan fylle ut skjemaet på UiO sine sider (eksternt nettsted) for å få mer informasjon om hvordan disse rettighetene ivaretas.

Opplysningene vil bli lagret frem til 31.12.2025. De vil deretter bli slettet.

Alle dokumenter slettes etter undersøkelse

NordASIL er et prosjekt som ved hjelp av datamaskiner skal forsøke å finne ut av hvordan asylprosessen fungerer i Norge, Sverige og Danmark. For å gjøre dette har vi laget programmer som leser og sammenligner alle dokumentene som UDI har om sakene.

For å gjøre dette har tre forskere på Universitetet i Oslo fått en kopi som vi har lagret på en svært sikker datamaskin som universitetet har satt opp til oss. Det er bare vi tre (Malcolm, Cecillia og Runar) som har adgang på denne maskinen, og når vi er ferdige med forskningen vår vil vi slette alle dokumentene igjen. Det er kun vi tre som får se på opplysningene og vi har ikke lov til å dele dette med noen andre.

For å være sikre på at vi har gjort dette riktig har vi spurt Datatilsynet, Rådet for taushetsplikt og forskning og SIKT (universitetets personvernsrsåd) om råd for å sikre at ditt personvern gjennom prosessen er passet godt på.

Etter et regelverk som heter GDPR har de som dokumentene handler om blant annet rettigheter til å vite hva som står om dem eller å slettes fra undersøkelsene våre. Hvis du har lyst til å vite mer om disse rettighetene så kan du fylle ut skjemaet som ligger på UiO sine sider (eksternt nettsted), så tar forskerne kontakt med deg.

Fafo skal i dette prosjektet undersøke hvordan vi kan gi barn og unge med fluktbakgrunn en bedre start i Norge. UDI og Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF) (eksternt nettsted) er med som partnere. FFKF er et nettverk av 234 kommuner som alle bosetter flyktningbarn og familier. Vi bidrar inn som fageksperter og får en liten del av midlene for å gjennomføre relevante aktiviteter.

Prosjektet handler om flyktningbarn og -unge, og hvordan de følges opp de første årene etter at de kommer til Norge. I prosjektet skal forskerne undersøke hvordan alle sektorene kan samarbeide bedre om å sikre helhetlig omsorg og sosial støtte for nyankomne flyktningbarn fra den dagen de kommer til Norge.

Prosjektet er treårig. Det starter opp i januar 2026 og varer ut 2028. Fra Fafo deltar forskerne Ragna Lillevik, Nerina Weiss, Guri Tyldum og Ida Kjeøy. I tillegg deltar professor Jon Håkon Schultz  (eksternt nettsted)fra UiT Norges arktiske universitet og professor Katrine Vitus fra VIVE i Danmark (eksternt nettsted) som akademiske partnere.

Samarbeidet mellom forskere og nasjonale myndigheter kan være med og sikre at kunnskapen fra prosjektet blir relevant, blant annet fordi vi vil utvikle modeller for mulige nye løsninger i samarbeid. Fordi UDI er med som partner, vil vi være tettere på funn og anbefalinger, som igjen kan føre til at vi lettere kan bruke innsikten for å forbedre tjenestene våre. En egen ekspertgruppe av barn og unge med flyktningbakgrunn skal bidra til at målgruppas egne perspektiver er med på å forme prosjektet.

Les om prosjektet på Fafos hjemmeside.

Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) (eksternt nettsted) har mottatt midler fra stiftelsen DAM til å gjennomføre prosjektet, som skal handle om identifisering og oppfølging av mulige ofre for tortur. 

Gjennom prosjektet vil vi få ny kunnskap om forekomst av tortur blant asylsøkere og flyktninger, hva som er behovene for helsehjelp, hvorvidt verktøyene UDI bruker til å identifisere torturutsatte fungerer og hvordan sektorsamarbeidet kan bli bedre.

Dette vil kunne bidra til å styrke UDIs rolle som fagdirektorat og vår kunnskap om hvordan vi kan identifisere og følge opp torturutsatte som søker beskyttelse i Norge.

Forskningssenteret TRUST er ett av fem nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens. Senteret har som mål å utvikle et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag for utvikling av trygg, rettferdig og ansvarlig KI. Senteret skal forske på teknologi, samfunnskonsekvenser og innovasjon i tett samarbeid med akademia, forskningsinstitutter, næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunn.

Les meir om Trust i denne saken på UiOs nettside: TRUST blir nasjonalt senter for kunstig intelligens – tildeles midler av Norges forskningsråd - dScience – Senter for data- og beregningsvitenskap. (eksternt nettsted)