Om prosjektet

NordASIL er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO), Universitet i Uppsala og Universitet i København. Prosjektets formål er å utføre forskning på asylsaksbehandlingsprosessen i Norge, Sverige og Danmark. Forskningsprosjektet tar sikte på å identifisere, beskrive og kvantifisere hvilke faktorer som har innvirkning på behandlingsprosessen, og med dette bedre forklare forskjeller mellom vurderingene av søknader om asyl for bestemte grupper over tid på tvers av de nordiske landene. Ved hjelp av tekstanalyse, maskinlæring, og inngående statistiske analyser vil prosjektets forskningsresultater gi konkret, detaljert og teoretisk innsikt i et felt hvor betydelige forskjeller i avgjørelsespraksis på tvers av landegrensene lenge har blitt observert, men som tradisjonell juridisk forskning har funnet det utfordrende å forklare.

Om forskningsmaterialet

For å få til dette vil prosjektet analysere alle søknader om beskyttelse som er levert siden 1.1.2010 og frem til september 2023, der det er fattet vedtak i saken. Dokumenter som er tilknyttet søknaden vil også være inkludert. UDI vil utlevere om lag 160 000 søknader til UiO.

Om personvern

Prosjektets personvernskonsekvenser er blitt vurdert av Datatilsynet, Rådet for taushetsplikt og forskning og SIKT (universitetets personvernsråd). Dataen som behandles i prosjektet er kun tilgjengelig for tre navngitte forskere, og all data lagres på Universitetet i Oslo sin sikre forskningsinfrastruktur, Tjenester for sensitive data (TSD). Dataen deles ikke med tredjeparter, og brukes kun til forskningsformål.

Forskningsprosjektet vil behandle personopplysningene med grunnlag i allmennhetens interesse og formål knyttet til vitenskapelig forskning. Behandlingen har hjemmelsgrunnlag i personvernforordningen 6 nr. 1 e), jf. art. 6 nr. 3 b), jf. art. 9 nr. 2 j). jf. personopplysningsloven §§ 8 og 9.  

Personer som er omtalt i forskningsprosjektet har etter reglene i GDPR i utgangspunktet rett til innsyn (art. 15), retting (art. 16), sletting (art. 17), begrensning (art. 18) og protest (art. 21). Disse personene kan fylle ut skjemaet på UiO sine sider (eksternt nettsted) for å få mer informasjon om hvordan disse rettighetene ivaretas.

Varighet

Opplysningene vil bli lagret frem til 31.12.2025. De vil deretter bli slettet.

Kort fortalt (info til barn osv.)

NordASIL er et prosjekt som ved hjelp av datamaskiner skal forsøke å finne ut av hvordan asylprosessen fungerer i Norge, Sverige og Danmark. For å gjøre dette har vi laget programmer som leser og sammenligner alle dokumentene som UDI har om sakene.

For å gjøre dette har tre forskere på Universitetet i Oslo fått en kopi som vi har lagret på en svært sikker datamaskin som universitetet har satt opp til oss. Det er bare vi tre (Malcolm, Cecillia og Runar) som har adgang på denne maskinen, og når vi er ferdige med forskningen vår vil vi slette alle dokumentene igjen. Det er kun vi tre som får se på opplysingene og vi har ikke lov til å dele dette med noen andre.

For å være sikre på at vi har gjort dette riktig har vi spurt Datatilsynet, Rådet for taushetsplikt og forskning og SIKT (universitetets personvernsrsåd) om råd for å sikre at ditt personvern gjennom prosessen er passet godt på.

Etter et regelverk som heter GDPR har de som dokumentene handler om blant annet rettigheter til å vite hva som står om dem eller å slettes fra undersøkelsene våre. Hvis du har lyst til å vite mer om disse rettighetene så kan du fylle ut skjemaet som ligger på UiO sine sider (eksternt nettsted), så tar forskerne kontakt med deg.

Sekundærmigrasjon og fremtidsmuligheter blant ukrainske flyktninger i Europa 

Forskningsstiftelsen Fafo (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) gjennomfører et forskningsoppdrag om ukrainske flyktninger i Europa og Norge på oppdrag fra UDI. Prosjektet undersøker ukraineres livssituasjon i ulike europeiske land: Hvor i Ukraina kommer de fra og hva tenker de om fremtidig opphold i landet de befinner seg i. Kunnskapen fra prosjektet skal brukes til analyser som kan danne grunnlag for politikkutforming og forskningsartikler. 

Særlig om bruk av UDIs registerdata i forskningsprosjektet

For å undersøke endringer i ankomstmønstre for personer som søker midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge, trenger Fafo informasjon om følgende: Hvem søker om kollektiv midlertidig beskyttelse i Norge, fra hvilken region i Ukraina kommer de fra, kjønn, sivilstatus og alder.  

Derfor har UDI overført pseudonymiserte data fra UDIs ankomstregistreringssystem (DUF og START) til Fafo. At data er pseudonymisert, betyr at Fafo ikke har navn eller personnummer på personene eller informasjon om hvor de bor i Norge. Fafo skal ikke presentere analyser av enkeltpersoner, men av grupper på flere hundre personer. Opplysningene kan likevel gjøre Fafo i stand til indirekte å kunne identifisere enkeltpersoner i utvalget (for eksempel om de ser på fødselsdato, hvilken by personen kommer fra og hvilke land han/hun har vært i før Norge). Fafo har taushetsplikt om opplysningene de har fått fra UDI. 

Det er kun prosjektgruppen på tre forskere som vil ha tilgang til materialet. Datamaterialet vil bli slettet når prosjektet er avsluttet – senest innen utgangen av 2024. 

Hvis du ønsker mer informasjon om prosjektet, hvilke forskere som har tilgang og hvordan data blir håndtert kan du lese mer på Fafos nettside om prosjektet (eksternt nettsted). 

Du finner informasjon om prosjektet på engelsk, ukrainsk og russisk på våre sider med informasjon til flyktninger fra Ukraina. 

Oppdragstaker: Proba
Ferdigstillelse: Sommeren 2024

Målsettingen med evalueringen er å belyse om MAMOT er en hensiktsmessig ordning som treffer brukernes og forvaltningens behov i en situasjon med økte ankomster. Evalueringen skal videre undersøke i hvilken grad ordningen oppfyller målet om å gi god oppfølging til beboerne og om den avlaster asylmottakene.

Prosjektet skal innhente perspektiver fra beboere, kommuner, samarbeidspartnere og UDI gjennom intervjuer, casestudier i et utvalg kommuner som har erfaring med MAMOT, en spørreundersøkelse rettet til norske samtlige kommuner og gjennomgang av statistikk og dokumenter.

På grunnlag av undersøkelsene, skal oppdragstaker utforme anbefalinger om hvordan ordningen kan innrettes for å ivareta asylsøkerne på best mulig måte og samtidig bidra til et fleksibelt og kostnadseffektivt mottakssystem, som kan håndtere svingninger i migrasjonsstrømmene til Norge.