Vi vet at mange opplever at det er vanskelig å komme seg ut av Ukraina nå. UDI kan dessverre ikke hjelpe personer med å komme seg ut av Ukraina eller svare på spørsmål om situasjonen i Ukraina.

Ukrainere som også har statsborgerskap i et trygt land får ikke lenger midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Hvis du er statsborger av et land på listen under, mener UDI at situasjonen i det landet generelt sett er trygg, og at myndighetene der kan gi god nok beskyttelse til deg.

• Liste over land i 48-timersprosedyren (eksternt nettsted) (Land som UDI mener er trygge, og hvor søknaden om beskyttelse vil bli behandlet og avslått innen 48 timer)

Jeg har allerede fått kollektiv beskyttelse. Får jeg beholde tillatelsen min?

Hvis du allerede har fått kollektiv beskyttelse i Norge, får du beholde tillatelsen. Fra 1. mars 2024 vil du likevel ikke få forlenget oppholdstillatelsen din hvis du, i tillegg til å være statsborger av Ukraina, også er statsborger av et annet, trygt land.

Unntaket fra denne regelen er hvis du er familiemedlem med noen som har kollektiv beskyttelse, som ikke har statsborgerskap i et trygt land.

Med familiemedlem mener vi:
• ektefelle eller samboer
• barn under 18 år
• et annet nært familiemedlem som før 24. februar 2022 var en del av husstanden til personen som har fått kollektiv beskyttelse. Eksempler på andre familiemedlemmer kan være barn over 18 år, besteforeldre eller søsken.

Jeg har dobbelt statsborgerskap fra Ukraina og Russland. Kan jeg søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge?

Ja, du kan søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Russland er ikke på listen over land hvor UDI mener situasjonen i landet generelt sett er trygg. Det er et krav for å få kollektiv beskyttelse her i Norge at du var bosatt i Ukraina 24. februar 2022, da krigen brøt ut.

Les mer om hvem som kan få kollektiv beskyttelse.

Jeg har dobbelt statsborgerskap fra et land på listen og har søkt om kollektiv beskyttelse i Norge. Hva skjer med søknaden min?

Søknaden din vil bli behandlet og avslått innen 48 timer.

Hvis du er statsborger av et land på listen over, mener UDI at situasjonen i det landet generelt sett er trygg, og at myndighetene der kan gi god nok beskyttelse til sine borgere.

Er du statsborger i et av disse landene vil du få asylsøknaden din behandlet og avslått i løpet av 48 timer.

I løpet av disse 48 timene blir du registrert av politiet, får informasjon fra Caritas og UDI vil kanskje ta et kort intervju med deg. Du vil få hjelp av en advokat, som kan hjelpe deg med å levere en klage.

I helt spesielle tilfeller kan det skje at vi ikke behandler søknaden din innen 48 timer. Da vil søknaden din bli behandlet som en vanlig asylsøknad i stedet.

Hvis du har biometrisk pass, kan du reise visumfritt til Norge. Hvis du ikke har biometrisk pass eller mangler ID-dokumenter, finner du informasjon om lovlig innreise til Norge her.

Utenlandske borgere som må ha et visum eller en oppholdstillatelse for å bo eller arbeide i Norge, skal som hovedregel søke om dette før innreise til Norge. Ambassaden og VFS søknadssenteret i Ukraina er stengt (eksternt nettsted) på grunn av sikkerhetssituasjonen. Det er derfor ikke mulig å søke om visum eller oppholdstillatelse fra Ukraina nå, men søknader fra ukrainske borgere håndteres av ambassaden i Ankara.

Du finner mer informasjon om hvor du kan levere søknaden din på:

VFS søknadssentre som tar imot søknader om oppholdstillatelse
VFS søknadssentre som tar imot søknader om besøksvisum

Borgere som ikke trenger visum til Norge, kan søke om visse typer oppholdstillatelser fra Norge. Du finner mer informasjon om krav til å søke oppholdstillatelse i Norge på våre veiledere for deg som skal søke.

Hvis du har levert inn en søknad om oppholdstillatelse til Norge fra Ukraina, vil ambassaden i Ankara informere deg når UDI har fattet et vedtak.

Borgere som ikke trenger visum til Norge kan i enkelte tilfeller reise inn til Norge før oppholdstillatelsen er innvilget. Dette er de samme gruppene som kan søke om oppholdstillatelser fra Norge. Du finner mer informasjon om du har rett til å søke om oppholdstillatelse fra Norge i våre veiledere under «Skal søke».

Dersom du har et biometrisk pass, kan du reise til Norge uten visum. Hvis du ikke har biometrisk pass eller mangler ID-dokumenter, finner du informasjon om hvordan du kan reise lovlig inn til Norge her. 

En registrering i Schengen informasjonssystem (SIS) betyr at du har et innreiseforbud. Du har ikke adgang til Schengenområdet så lenge innreiseforbudet varer. Dersom du befinner deg i Ukraina og ikke kan reise ut på grunn av et innreiseforbud i SIS så er det mulig å søke om å få innreiseforbudet opphevet.

På grunn av sikkerhetssituasjonen i Ukraina er ambassaden og VFS søknadssenteret stengt. UDI har gjort unntak for kravet om personlig fremmøte for å levere søknad om opphevelse av innreiseforbud til Norge og Schengen. Dette betyr at søknader om opphevelse av innreiseforbud kan sendes direkte til UDI.

Unntaket gjelder kun for søknad om opphevelse av innreiseforbud. Unntaket omfatter også borgere av andre land som befinner seg i Ukraina og ikke får reist ut på grunn av at de er utvist fra Norge og Schengenområdet.

Selv om UDI har gjort unntak for krav om personlig oppmøte, kan man fortsatt velge å levere søknad om opphevelse av innreiseforbud på VFS søknadssentre, for eksempel i Tyrkia, Kosovo, Aserbajdsjan og Serbia, eller et annet land du befinner deg i. Slik søker du om å oppheve innreiseforbud.

Denne informasjonen gjelder innreise til Norge, og omfatter ikke reisen gjennom andre land. Du må selv sjekke reglene som gjelder for grensepasseringer for ukrainske borgere uten biometrisk pass eller ID-dokumenter i andre land du må gjennom på vei til Norge. Norske myndigheter og UDI kan dessverre ikke svare på spørsmål om hva som gjelder utenfor Norges grenser.  

Informasjonen gjelder lovlig innreise  for alle ukrainske borgere, uavhengig av om du reiser alene, med en gruppe eller sammen med familie som bor i Norge.

Hvis du skal søke om beskyttelse (asyl)

Hvis hensikten din med å reise til Norge er å søke om beskyttelse, kan du søke beskyttelse når du kommer til den norske grensen.

Hvis du mangler pass, biometrisk pass, visum eller andre ID-dokumenter, kan du fortsatt søke om beskyttelse i Norge hvis du allerede er i Norge eller kommer deg til den norske grensen.

Norge åpner for at personer som har flyktet fra Ukraina kan få midlertidig kollektiv beskyttelse på grunn av krigen i Ukraina.

Hvis du ikke skal søke om beskyttelse (asyl) 

Hvis du ikke skal søke om beskyttelse i Norge, gjelder de vanlige innreisereglene for deg.  

• Hvis du har biometrisk pass fra Ukraina, kan du reise visumfritt inn til Norge. Barn må også ha biometrisk pass for å være visumfrie, selv om de reiser sammen med foreldre som har biometrisk pass.  
• Hvis du ikke har biometrisk pass, må du ha visum, oppholdstillatelse eller oppholdskort i Norge. Det gjelder både for voksne og barn. 

Ukrainere som også har statsborgerskap i et trygt land får ikke lenger midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Hvis du er statsborger av et land på listen under, mener UDI at situasjonen i det landet generelt sett er trygg, og at myndighetene der kan gi god nok beskyttelse til deg.

• Liste over land i 48-timersprosedyren (eksternt nettsted) (Land som UDI mener er trygge, og hvor søknaden om beskyttelse vil bli behandlet og avslått innen 48 timer)

Jeg har allerede fått kollektiv beskyttelse. Får jeg beholde tillatelsen min?

Hvis du allerede har fått kollektiv beskyttelse i Norge, får du beholde tillatelsen. Fra 1. mars 2024 vil du likevel ikke få forlenget oppholdstillatelsen din hvis du, i tillegg til å være statsborger av Ukraina, også er statsborger av et annet, trygt land.

Unntaket fra denne regelen er hvis du er familiemedlem med noen som har kollektiv beskyttelse, som ikke har statsborgerskap i et trygt land.

Med familiemedlem mener vi:
• ektefelle eller samboer
• barn under 18 år
• et annet nært familiemedlem som før 24. februar 2022 var en del av husstanden til personen som har fått kollektiv beskyttelse. Eksempler på andre familiemedlemmer kan være barn over 18 år, besteforeldre eller søsken.

Jeg har dobbelt statsborgerskap fra Ukraina og Russland. Kan jeg søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge?

Ja, du kan søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Russland er ikke på listen over land hvor UDI mener situasjonen i landet generelt sett er trygg. Det er et krav for å få kollektiv beskyttelse her i Norge at du var bosatt i Ukraina 24. februar 2022, da krigen brøt ut.

Les mer om hvem som kan få kollektiv beskyttelse.

Jeg har dobbelt statsborgerskap fra et land på listen og har søkt om kollektiv beskyttelse i Norge. Hva skjer med søknaden min?

Søknaden din vil bli behandlet og avslått innen 48 timer.

Hvis du er statsborger av et land på listen over, mener UDI at situasjonen i det landet generelt sett er trygg, og at myndighetene der kan gi god nok beskyttelse til sine borgere.

Er du statsborger i et av disse landene vil du få asylsøknaden din behandlet og avslått i løpet av 48 timer.

I løpet av disse 48 timene blir du registrert av politiet, får informasjon fra Caritas og UDI vil kanskje ta et kort intervju med deg. Du vil få hjelp av en advokat, som kan hjelpe deg med å levere en klage.

I helt spesielle tilfeller kan det skje at vi ikke behandler søknaden din innen 48 timer. Da vil søknaden din bli behandlet som en vanlig asylsøknad i stedet.

Hvis du ikke har biometrisk pass, finner du informasjon om hvordan du kan reise lovlig inn til Norge her. 

Hvis du reiser ulovlig inn i Norge kan du bli bortvist eller utvist. Det er unntak hvis formålet med å reise til Norge er å søke om beskyttelse. Da vil du ha rett til å oppholde deg i Norge mens søknaden om beskyttelse behandles.  

Du finner du informasjon om hvordan du kan reise lovlig inn til Norge her.  

Hvis det er mulig, skal ankomst med kjæledyr forhåndsvarsles til Mattilsynet, slik at kontrollen kan gjennomføres ved grensepassering. Du finner informasjon om Norske grensekontrollposter (BCP) og inspeksjonssentraler (IC) her. (eksternt nettsted)

På Miljødirektoratets nettside finner du informasjon om hvilke relger som gjelder for å ta med eksotiske kjæledyr inn i Norge (eksternt nettsted).

Hvis du søker om beskyttelse i Norge, og du er i gruppen som kan få kollektiv beskyttelse, vil vi behandle søknaden din i Norge.

Hvis du ikke er blant de som kan få kollektiv beskyttelse, kan du søke om beskyttelse og få en individuell vurdering av søknaden din. Hvis du allerede har søkt om beskyttelse i et annet europeisk land eller har en oppholdstillatelse der, kan det landet være ansvarlig for å behandle søknaden din om beskyttelse. Du kan da bli sendt tilbake til det landet som er ansvarlig for å behandle søknaden din. Dette heter Dublin-avtalen, og du kan lese mer om hvordan Dublin-avtalen fungerer her.

Et eksempel på dette kan være at du har en oppholdstillatelse i et annet europeisk land og reiste ut av Ukraina før 24. februar 2022. I et slikt tilfelle er du ikke i gruppen som kan få kollektiv beskyttelse, og vi vil be det landet du har fått oppholdstillatelse fra, om å behandle søknaden din om beskyttelse.

En registrering i SIS betyr at du i utgangspunktet ikke har adgang til Schengenområdet så lenge innreiseforbudet varer. Søknad om beskyttelse går likevel foran en registrering i SIS. Det betyr at du kan søke beskyttelse i et Schengenland selv om du er registrert i SIS, og du har da lov til å oppholde deg i landet frem til din søknad om beskyttelse er vurdert.

Du kan søke om beskyttelse på grensen til det første landet du kommer til etter å ha reist fra Ukraina. Ønsker du å søke beskyttelse i Norge, kan du gjøre dette når du kommer til norsk grense.

Fra midnatt natt til tirsdag 3. oktober er det ikke lov å innføre russiskregistrerte personbiler med ni eller færre seter til Norge, med noen unntak.

Du finner mer informasjon om reglene på regjeringen sine sider (eksternt nettsted).

Norge og EU-landene har allerede innført forbud mot import av blant annet russiskregistrerte personbiler med ni eller færre seter. Fra 3. oktober blir det strengere regler også for midlertidig innførsel. Det betyr at hvis du skal kjøre til Norge og bilen din er russiskregistrert vil du ikke få med deg bilen inn i Norge.

Unntak

I Norge gjelder fire unntak.

• Norske statsborgere eller EØS-borgere eller deres nærmeste familie, som bor i Russland og eier en russiskregistrert bil, kan ta med bilen inn i Norge. Med nærmeste familie menes her ektefelle, registrert partner, samboer, mindreårige eller voksne barn, og foreldre.
• Det er også gjort unntak for kjøretøy som er nødvendig av humanitære grunner, som akutt sykdom, dødsfall eller begravelse i familie. Du må kunne dokumentere på grensen at du må ta med bilen inn i Norge av humanitære grunner. Dersom du kan oppnå formålet med besøket med annen transport, for eksempel buss, vil ikke bruk av egen russiskregistrert bil ansees som «nødvendig».
• Det er også unntak for diplomatiske kjøretøy og kjøretøy som tilhører internasjonale organisasjoner eller en stats kurertjeneste.
• Man kan søke Utenriksdepartementet om unntak. Utenriksdepartementet kan gi tillatelse i spesielle tilfeller der utenrikspolitiske hensyn tilsier det.

Merk at forbudet ikke gjelder for kjøretøy med ti eller flere seter. Det er derfor fremdeles mulig å krysse grensen med for eksempel minibusser og busser over Storskog grensestasjon slik som nå.

Hvor kan jeg få svar på spørsmål om reglene?

Du kan sende spørsmålet ditt til Utenriksdepartementet.

Se en liste over mange Spørsmål og svar (Q&A) om midlertidig innførsel av russiskregistrerte personbiler (eksternt nettsted) på regjeringens nettsider.

Hva betyr dette for min situasjon?

Reglene gjelder for transportmiddelet som blir brukt, og ikke personene som bruker transportmiddelet. Selv om et kjøretøy er omfattet av et av unntakene, innebærer ikke det at personene i bilen automatisk får reise inn til Norge. Det er ikke noen endringer i reglene for hvem som har lov til å reise inn til Norge.