Hva er SIS?
SIS er et digitalt register der myndighetene i Schengenlandene registrerer og utveksler informasjon om personer som har fått en utreiseplikt fra EU/Schengenområdet eller har fått et innreiseforbud til EU/Schengenområdet. SIS gir Schengenlandene mulighet til å kontrollere at plikten til å returnere blir overholdt og å sikre en felles ytre grensekontroll.
Hvorfor har jeg blitt meldt inn i SIS?
Det er flere grunner til at du kan ha blitt meldt inn i SIS.
1) Du har fått vedtak om utreiseplikt fra Norge og EU/Schengenområdet
Hvis du har fått et vedtak som gir deg en utreiseplikt fra Norge og EU/Schengenområdet, vil denne utreiseplikten bli registrert i SIS. Myndighetene i alle Schengenlandene kan se at du er registrert i SIS med en utreiseplikt.
Utreiseplikten vil være registrert i SIS frem til du forlater Norge og EU/Schengenområdet. Det er derfor viktig at du får registrert utreisen din. Dersom utreisen din ikke ble registrert da du forlot EU/Schengenområdet, kan du sende inn dokumentasjon på dette. Det er først når utreisen er registrert at utreiseplikten din slettes i SIS. Hvis du har fått innreiseforbud registreres dette i SIS når utreisen er registrert.
eller
2) Du har fått vedtak om utvisning og innreiseforbud til Norge og EU/Schengenområdet
Hvis du har fått vedtak om utvisning og innreiseforbud, står det i vedtaket hvor lenge innreiseforbudet gjelder. Det står i vedtaket om innreiseforbudet gjelder for Norge og hele EU/Schengenområdet, eller bare for Norge.
Hvis du har fått innreiseforbud til Norge og EU/Schengenområdet, blir innreiseforbudet ditt registrert i SIS. Da kan du ikke reise inn i eller oppholde deg i EU/Schengenområdet i den perioden innreiseforbudet gjelder.
Hva er mine rettigheter?
Hvis du har blitt registrert i SIS, har du visse rettigheter.
Dine rettigheter
-
Rett til innsyn i personopplysninger i SIS
Du kan spørre om hvilke opplysninger UDI har lagret i SIS om deg, og hvordan disse opplysningene behandles.
For å be om innsyn, må du fylle ut og sende inn dette skjemaet:
Du kan velge mellom bokmål eller nynorsk.
Bokmål: Innsyn, retting og sletting i Schengen Informasjonssystem (SIS) (pdf, 190 kB)
Nynorsk: Innsyn, retting og sletting i Schengen Informasjonssystem (SIS) (pdf, 192 kB)
Det er gratis å be om innsyn.
Hvor lang tid tar det å få svar?
Du får normalt svar innen en måned. Tar det lengre tid, skal UDI gi deg beskjed med begrunnelse.
Regelverk:
SIS-loven § 15 (eksternt nettsted)
-
Rett til retting av personopplysninger i SIS
Dersom du mener UDI behandler opplysninger om deg i SIS som er uriktige, kan du be om at de rettes eller suppleres av tilleggsopplysninger.
Når kan jeg be om retting?
Hvis du oppdager at UDI har registrert uriktige, utdaterte eller ufullstendige opplysninger om deg i SIS, har du rett til å få disse rettet eller oppdatert. Du må kunne sannsynliggjøre at opplysningene er uriktige og hva som er korrekt. Hvis retting ikke er praktisk mulig kan du be om at vi legger til mer informasjon. Hvis opplysningene er korrekte - men gir et uriktig inntrykk, kan du be om at vi legger til mer informasjon.
For å be om retting, må du fylle ut og sende inn dette skjemaet:
Du kan velge mellom bokmål eller nynorsk.
- Bokmål: Innsyn, retting og sletting i Schengen Informasjonssystem (SIS) (pdf, 190 kB)
- Nynorsk: Innsyn, retting og sletting i Schengen Informasjonssystem (SIS) (pdf, 192 kB)
Det er gratis å be om retting.
Hvor lang tid tar det å få svar?
UDI skal utføre retting så snart som mulig. Du får normalt svar innen en måned. Tar det lengre tid, skal UDI gi beskjed med begrunnelse.
Hvis UDI har utlevert opplysninger til andre
I enkelte situasjoner deler vi opplysninger lagret i SIS med andre, for eksempel politiet i forbindelse med grensekontroll. Dersom personopplysningene dine har blitt rettet og UDI tidligere har levert ut opplysningene dine til noen andre, har UDI normalt plikt til å si fra til mottakeren eller mottakerne om rettingen. Du har også rett til å få vite hvem som har mottatt personopplysningene dine.
Regelverk:
SIS-loven § 17 (eksternt nettsted)
-
Rett til sletting av personopplysninger i SIS
Hvis du mener UDI behandler opplysninger om deg i SIS som er uriktige eller mangelfulle, kan du be om at de slettes.
Når kan jeg be om sletting?
Hvis du oppdager at UDI har registrert uriktige eller mangelfulle opplysninger om deg i SIS, har du rett til å få opplysningene slettet. Du har også rett til å få opplysninger om deg slettet hvis de ikke lenger er nødvendige for at UDI skal oppfylle sine forpliktelser i Schengen-samarbeidet.
Det er flere grunner til at opplysningene dine er nødvendige å behandle. Det kan for eksempel være at du har en utreiseplikt fra EU/Schengenområdet og du ikke har reist ut ennå. Et annet eksempel er hvis du er utvist og har fått et innreiseforbud til Norge og EU/Schengenområdet som fortsatt gjelder.
For å be om sletting, må du fylle ut og sende inn dette skjemaet:
Du kan velge mellom bokmål eller nynorsk.
- Bokmål: Innsyn, retting og sletting i Schengen Informasjonssystem (SIS) (pdf, 190 kB)
- Nynorsk: Innsyn, retting og sletting i Schengen Informasjonssystem (SIS) (pdf, 192 kB)
Det er gratis å be om sletting.
Hvor lang tid tar det å få svar?
UDI skal utføre sletting så snart som mulig. Du får normalt svar innen en måned. Tar det lengre tid, skal UDI gi beskjed med begrunnelse.
Hvis UDI har utlevert opplysninger til andre
I enkelte situasjoner deler vi opplysninger lagret i SIS med andre, for eksempel politiet i forbindelse med grensekontroll. Dersom du har rett til sletting og UDI tidligere har utlevert opplysninger om deg til noen andre, har UDI normalt plikt til å si fra til mottakeren eller mottakerne om slettingen. Du har også rett til å få vite hvem som har mottatt opplysningene.
Regelverk:
SIS-loven § 17 (eksternt nettsted)
-
Klageadgang
Hvis du har fått avslag på din forespørsel om innsyn, retting eller sletting, og du mener at UDI ikke behandler personopplysningene på måten regelverket krever, kan du klage til Datatilsynet eller gå til søksmål.
Datatilsynet kontrollerer om personopplysninger er registrert og brukt i tråd med SIS-loven. Dersom du mener at dine personopplysninger er brukt i strid med reglene kan du klage til Datatilsynet (eksternt nettsted). Datatilsynet har også mer informasjon om deres oppgaver som tilsynsmyndighet (eksternt nettsted).
Du kan også gå til søksmål dersom du mener at personopplysningene dine er behandlet eller registrert i strid med regelverket. Du kan lese mer om å føre sak for domstolene på nettsiden til Norges domstoler (eksternt nettsted).
Slik kan du ta kontakt:
Regelverk:
SIS-loven § 21 (eksternt nettsted)
Personvernforordningen artikkel 77 og 79 (eksternt nettsted)
Grensekontrollforordningen artikkel 54 (eksternt nettsted)
-
Krav på erstatning
Du har krav på erstatning hvis du er påført en skade som følge av at opplysninger er brukt eller registrert i strid med reglene for behandling av opplysninger i SIS. Ønsker du å kreve erstatning, må du gjøre det senest ett år etter at du fikk vite om registreringen.
Erstatningen skal svare til det økonomiske tapet du er påført som følge av den ulovlige registreringen eller bruken av dine opplysninger. Erstatningen kan også omfatte krenkelse eller annen ikke-økonomisk skade (oppreisning) i den grad det er rimelig.
For å kreve erstatning må du:
- skrive et brev om hva som er grunnen til at du krever erstatning og legge ved dokumentasjon på skaden du har blitt påført
- legge ved kopi av et offentlig identitetsdokument med bilde, for eksempel pass eller førerkort
- sende brevet, dokumentasjonen og kopi av identitetsdokumentet til UDI
Du kan sende det per post til:
Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo
Det er gratis å kreve erstatning.
Klageadgang
Hvis du får avslag på kravet, kan du klage på avgjørelsen til Justis- og beredskapsdepartementet. Klagefristen er tre uker fra du ble underrettet om avslaget.
Regelverk:
SIS-loven § 19 (eksternt nettsted)
SIS-loven § 20 (eksternt nettsted)