• Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har samme rett til helsetjenester, inkludert fastlege, som resten av Norges befolkning.
• Retten til helsehjelp for asylsøkere gjelder fra de kommer til Norge for å søke beskyttelse (asyl).
• Personer med endelig avslag har begrenset rett til helsetjenester.
• For mer utdypende informasjon om hvilke rettigheter asylsøkere har, se Helsedirektoratets veileder (eksternt nettsted).

• Kommunen har ansvaret for at de som oppholder seg i kommunen får helsehjelp. Det gjelder også asylsøkere.
• De fire regionale helseforetakene skal sørge for at det tilbys spesialisthelsetjenester, både somatisk og psykisk helsehjelp.
• Fylkeskommunen skal sørge for at nødvendig tannhelsehjelp er tilgjengelig for asylsøkere som oppholder seg i kommunen.
• Trenger du helseopplysninger om en asylsøker, må du skaffe disse opplysningene på samme måte som for andre pasienter.

UDIs rolle

• UDI har ansvar for å tilrettelegge for at beboere i mottak får tilgang til helsetjenester når de trenger det. Det er kommunehelsetjenestene og de regionale helseforetakene som skal yte helsetjenester.
• UDI har ansvar for at kommunen får melding om asylsøkere som oppholder seg i kommunen, slik at kommunen kan sørge for helsetjenestene asylsøkerne har rett til.
• UDI oppbevarer ikke helseopplysninger om asylsøkere.

Egenandeler

• Asylsøkere skal betale egenandeler på samme måte som resten av befolkningen (eksternt nettsted). Det er de samme satsene og egenandelstakene som gjelder.
• UDI dekker egenandelen for beboere i transittmottak. Transittmottaket personen bor på ordner betalingen på vegne av UDI.
• For personer med endelig avslag er det egne regler for betaling av helsetjenester.
• Mer informasjon om egenandeler finner du i veilederen fra Helsedirektoratet (eksternt nettsted).

Tilleggsytelser for helsetjenester

Hvis asylsøkeren har behov for utstyr eller behandling som går utover egenandelsordningen, kan asylsøkeren søke om tilleggsytelser fra UDI.

• Helsetjenesten dokumenterer behovet. Dette kan for eksempel være briller eller proteser.
• Asylsøkeren sender en søknad til UDI om å få tilskudd til å dekke behovet sitt.

• Personer med endelig avslag skal betale helsebehandling fullt ut.
• Disse har likevel rett på øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente.
• Dere har ikke lov til å kreve betaling på forhånd for helsetjenester, eller nekte noen denne typen helsehjelp selv om dere tror de ikke kan betale.
• Smittevernhjelp er gratis, også for de som har endelig avslag.
• Barn uten lovlig opphold har rett til gratis hjelp fra helsestasjon og skolehelsetjenesten. Andre helsetjenester må de betale for.
• Sykehus kan kreve betaling for hjelp ved fødsel.

Asylsøkere har rett til tolk når de skal ha helsehjelp. Helsedirektoratet har utarbeidet en egen veileder om tolketjenester (eksternt nettsted).

Tannhelse

Det er fylkeskommunen som har ansvaret for at tannhelsehjelp er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. På Helsedirektoratets nettsider kan du lese om retten asylsøkere har til tannhelsehjelp (eksternt nettsted).

På helsenorge.no er det informasjon om tannhelsetjenesten. 

Vaksiner og smittevern

Folkehelseinstituttet gir råd om vaksiner og smittevern (eksternt nettsted).

Amathea (eksternt nettsted) har, på oppdrag fra Helsedirektoratet og i samarbeid med UDI og flere, laget en undervisningspakke om seksuell og reproduktiv helse (eksternt nettsted). Denne er laget for å brukes på asylmottak og i kommunens arbeid med nyankomne innvandrere.

Graviditet, fødsel og barseltid

For informasjon om rettigheter og helsetjenester før og etter fødsel, se eget kapittel om oppfølging av gravide i veilederen om helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente hos Helsedirektoratet (eksternt nettsted).

Helsedirektoratet har også utviklet en egen brosjyre til gravide som er tilgjengelig på mange språk (eksternt nettsted). Denne brosjyren tar for seg både svangerskapet, fødselen og barselstiden.

Kjønnslemlestelse

• Helsedirektoratet har utviklet en egen veileder om kjønnslemlestelse (eksternt nettsted).
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har laget en veiviser (eksternt nettsted).
• UDI har egen informasjon om kjønnslemlestelse.

Graviditet, fødsel og barseltid

For informasjon om rettigheter og helsetjenester før og etter fødsel, se eget kapittel om oppfølging av gravide i veilederen om helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente hos Helsedirektoratet (eksternt nettsted).

Helsedirektoratet har også utviklet en egen veileder til gravide som er tilgjengelig på mange språk (eksternt nettsted). Denne veilederen tar for seg både svangerskapet, fødselen og barselstiden.

Kjønnslemlestelse

• Helsedirektoratet har utviklet en egen veileder om kjønnslemlestelse (eksternt nettsted).
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har laget en veiviser (eksternt nettsted).
• UDI har egen informasjon om kjønnslemlestelse (eksternt nettsted).

• Helsedirektoratet gir faglige råd (eksternt nettsted).
• Folkehelseinstituttet kan også gi faglige råd og veiledning (eksternt nettsted).
• Nasjonal Kompetanseenhet for Minoritetshelse (NAKMI) (eksternt nettsted) har kompetanse på både psykisk og somatisk migrasjonshelse gjennom et livsløp. NAKMI holder kurs for helsepersonell og andre som jobber med migrasjonshelse.
• Det finnes fem regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) (eksternt nettsted). Har kompetanse på vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk.
• Det finnes fire regionale kunnskapssentre som arbeider for barn og unges psykiske helse og barnevern (RKBU/RBUP) (eksternt nettsted).
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) (eksternt nettsted) utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress.
• Det er syv regionale kompetansesentre på rusforebyggende arbeid (KoRus) (eksternt nettsted).
• Statens barnehus (eksternt nettsted) er et tverrfaglig kompetansehus som gir råd og veiledning ved mistanke om vold eller overgrep. Det er 10 barnehus i Norge.

UDI har fått laget en rekke filmer om ulike helseproblemstillinger for asylsøkere. Disse filmene brukes vanligvis i informasjonsarbeid i asylmottak. De kan også være nyttige i andre sammenhenger.