Informasjon om helsetjenester for asylsøkere
-
Asylsøkjarar og retten til helsetenester
- Asylsøkjarar, flyktningar og familiegjenforeina har same rett til helsetenester, inkludert fastlege, som resten av befolkninga i Noreg.
- Retten til helsehjelp for asylsøkjarar gjeld frå dei kjem til Noreg for å søkje vern (asyl).
- Personer med endeleg avslag har avgrensa rett til helsetenester.
- For meir utdjupande informasjon om kva rettar asylsøkjarar har, sjå Helsedirektoratets rettleiar (eksternt nettsted).
-
Kven har ansvar for helsetenester til asylsøkjarar?
- Kommunen har ansvaret for at dei som oppheld seg i kommunen får helsehjelp. Det gjeld også asylsøkjarar.
- Dei fire regionale helseføretaka skal sørgje for at det blir tilbode spesialisthelsetenester, både somatisk og psykisk helsehjelp.
- Fylkeskommunen skal sørgje for at nødvendig tannhelsehjelp er tilgjengeleg for asylsøkjarar som oppheld seg i kommunen.
- Treng du helseopplysningar om ein asylsøkjar, må du skaffe desse opplysningane på same måte som for andre pasientar.
UDIs rolle
- UDI har ansvar for å leggje til rette for at bebuarar i mottak får tilgang til helsetenester når dei treng det. Det er kommunehelsetenestene og dei regionale helseføretaka som skal yte helsetenester.
- UDI har ansvar for at kommunen får melding om asylsøkjarar som oppheld seg i kommunen, slik at kommunen kan sørgje for helsetenestene asylsøkjarane har rett til.
- UDI oppbevarer ikkje helseopplysningar om asylsøkjarar.
-
Kven betaler?
Eigendelar
- Asylsøkjarar skal betale eigendelar på same måte som resten av befolkninga (eksternt nettsted). Det er dei same satsane og eigendelstaka som gjeld.
- UDI dekkjer eigendelen for bebuarar i transittmottak. Transittmottaket personen bur på ordnar betalinga på vegner av UDI.
- For personar med endeleg avslag er det eigne reglar for betaling av helsetenester.
- Meir informasjon om eigendelar finn du i rettleiaren frå Helsedirektoratet (eksternt nettsted).
Tilleggsytelser for helsetjenester
Hvis asylsøkeren har behov for utstyr eller behandling som går utover egenandelsordningen, kan asylsøkeren søke om tilleggsytelser fra UDI.
- Helsetjenesten dokumenterer behovet. Dette kan for eksempel være briller eller proteser.
- Asylsøkeren sender en søknad til UDI om å få tilskudd til å dekke behovet sitt.
-
Personar med endeleg avslag og retten til helsetenester
- Personar med endeleg avslag skal betale helsebehandling fullt ut.
- Desse har likevel rett på akutthjelp og helsehjelp som er heilt nødvendig og ikkje kan vente.
- De har ikkje lov til å krevje betaling på førehand for helsetenester, eller nekte nokon denne typen helsehjelp sjølv om de trur dei ikkje kan betale.
- Smittevernhjelp er gratis, også for dei som har endeleg avslag.
- Barn utan lovleg opphald har rett til gratis hjelp frå helsestasjon og skulehelsetenesta. Andre helsetenester må dei betale for.
- Sjukehus kan krevje betaling for hjelp ved fødsel.
-
Tolk
Asylsøkjarar har rett til tolk når dei skal ha helsehjelp. Helsedirektoratet har utarbeidd ein eigen rettleiar om tolketenester (eksternt nettsted).
-
Tannhelse, vaksinar og smittevern
Tannhelse
Det er fylkeskommunen som har ansvaret for at tannhelsehjelp er tilgjengeleg for alle som bur eller mellombels oppheld seg i fylket. På Helsedirektoratets nettsider kan du lese om retten asylsøkjarar har til tannhelsehjelp (eksternt nettsted).
På helsenorge.no er det informasjon om Folkehelseinstituttet gir råd om vaksina (eksternt nettsted).
Vaksiner og smittevern
Folkehelseinstituttet gir råd om vaksiner og smittevern (eksternt nettsted).
-
Seksuell og reproduktiv helse
Amathea (eksternt nettsted) har, på oppdrag frå Helsedirektoratet og i samarbeid med UDI og fleire, laga ein undervisningspakke om seksuell og reproduktiv helse (eksternt nettsted). Denne er laga for å brukast på asylmottak og i arbeidet i kommunen med nykommen innvandrarar.
Graviditet, fødsel og barseltid
For informasjon om rettar og helsetenester før og etter fødsel, sjå eige kapittel om oppfølging av gravide i rettleiaren om helsetenestetilbodet til asylsøkjarar, flyktningar og familiegjenforeina hos Helsedirektoratet (eksternt nettsted).
Helsedirektoratet har også utvikla ein eigen brosjyre til gravide som er tilgjengeleg på mange språk (eksternt nettsted). Denne brosjyren tek for seg både svangerskapet, fødselen og barseltida.
-
Gravide, fødsel og barselstid
Graviditet, fødsel og barseltid
For informasjon om rettar og helsetenester før og etter fødsel, sjå eige kapittel om oppfølging av gravide i rettleiaren om helsetenestetilbodet til asylsøkjarar, flyktningar og familiegjenforeina hos Helsedirektoratet (eksternt nettsted).
Helsedirektoratet har også utvikla ein eigen brosjyre til gravide som er tilgjengeleg på mange språk (eksternt nettsted). Denne brosjyren tek for seg både svangerskapet, fødselen og barseltida.
-
Når du trenger faglege råd
- Helsedirektoratet gir faglege råd (eksternt nettsted).
- Folkehelseinstituttet kan også gi faglege råd og rettleiing (eksternt nettsted).
- Nasjonal Kompetanseenhet for Minoritetshelse (NAKMI) (eksternt nettsted) har kompetanse på både psykisk og somatisk migrasjonshelse gjennom eit livsløp. NAKMI held kurs for helsepersonell og andre som jobbar med migrasjonshelse.
- Det finst fem regionale ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) (eksternt nettsted). Har kompetanse på vald og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller sjølvmordsproblematikk.
- Det finst fire regionale kunnskapssenter som arbeider for den psykiske helsa til barn og unge og barnevern (RKBU/RBUP) (eksternt nettsted).
- Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) (eksternt nettsted) utviklar og spreier kunnskap og kompetanse om vald og traumatisk stress.
- Det er syv regionale kompetansesenter innan rusfeltet (KoRus) (eksternt nettsted).
- Statens barnehus (eksternt nettsted) er eit tverrfagleg kompetansehus som gir råd og rettleiing ved mistanke om vald eller overgrep. Det er 10 barnehus i Noreg.
-
Helseinformasjonsfilmar
UDI har fått laget ei rekkje filmar om ulike helseproblemstillingar for asylsøkjarar. . Desse filmane blir vanlegvis brukte i informasjonsarbeid i asylmottak. Dei kan også vere nyttige i andre samanhengar.
-
Medisinsk evakuering (Medevac)
Oslo universitetssjukehus er nasjonal koordinator for medisinsk evakuering av pasientar frå Gaza og Ukraina som kjem til Noreg via EU si UCPM-ordning (Union Civil Protection Mechanism). UDI samarbeider mellom anna med sjukehus og asylmottak om dei medisinsk evakuerte pasientane.
Innkomst til Noreg
Når pasienten kjem til Noreg, er politiet ansvarleg for innkomstregistrering. UDI tildeler d-nummer og behandlar søknaden om beskyttelse. UDI sender brev til pasienten med svar på søknaden.
Pasienten blir innlagd på sjukehus /får innleiande behandling
Sjukehuset må ta kontakt med den regionale Medevac-kontakten sin i UDI med ein gong pasienten er lagd inn, for å avklare vidare oppfølging. UDI har etablert regionale Medevac-kontaktar over heile Noreg. UDI kan hjelpe til med kontaktinformasjon til den aktuelle regionale Medevac-kontakten, sjå e-post og telefonnummer under.
UDI har ansvar for å gi pasienten eit butilbod (asylmottak). UDI tildeler ein mellombels plass i eit asylmottak som er så nært behandlande sjukehus som mogleg.
I denne perioden kan sjukehuset ha dialog med den regionale Medevac-kontakten eller kontaktpersonen ved asylmottaket, viss det til dømes er behov for klespakke, eller for å melde andre behov. Det er asylmottaket som skal sikre at han evakuerte får utbetalt pengar og får klespakke ved behov. Asylmottaket skal også innkvartere og følgje opp familiemedlemmer til den evakuerte.
Før utskriving
Når pasienten skal skrivast ut frå sjukehuset, eller er ferdig med behandlinga ved det sjukehuset som fekk tildelt pasienten, vil UDI tildele pasienten med eventuell familie eit nytt asylmottak.
Det er viktig at utskriving og eventuell tilvising vidare til spesialist- og/eller kommunehelsetenesta skjer i dialog med UDI, etter at det er avklart i kva kommune pasienten blir tilboden mottaksplass. Medevac-kontakten i UDI og sjukehuset må derfor i god tid før utskriving snakke saman om kva oppfølgings- og tilretteleggingsbehov pasienten vil ha ved utskriving.
Hovudregelen er at den medisinske evakuerte med eventuell familie skal flyttast til ein annan kommune enn der innlegginga / behandlinga finn stad. Det er fleire grunnar til dette:
- unngå å påføre ei urimeleg byrde på enkeltkommunane som er vertskap for behandlande sjukehus i Medevac-ordninga
- sikre at helseføretak i heile landet blir teke i bruk for vidare behandling
- mottakssystemet i UDI er ikkje tilrettelagde for å innkvartere alle dei medisinske evakuerte i nærleiken av behandlande sjukehus
Ulike typar asylmottak
Det finst ulike typar asylmottak. I dei fleste tilfelle vil evakuerte pasientar tilbydast plass i eit ordinært asylmottak, som er eit enkelt butilbod med selvhushald.
Ved behov for tettare oppfølging, støtte til å meistre kvardagen eller behov for enkle omsorgstenester, vil det vere aktuelt å tilby plass i Tilrettelagt avdeling. Desse finst i dag i Oslo, Bergen, Ringsaker, Setermoen, Kristiansand, Trondheim, Modum og Etnedal.
Ved omfattande tilretteleggingsbehov i kvardagen, kan det vere aktuelt med Særskilt pleie- og omsorgsløysing. UDI har eit mindre antal plassar, og desse finst i Østre Toten, Gratangen, Salangen og Hurdal.
Mottakstilsette, inkludert tilsette ved Tilrettelagt avdeling og Særpleie, har ikkje heimel til å utføre helsetenester. Det er ansvaret til kommune- eller spesialisthelsetenesta ved behov.
Du finner kontaktinformasjon til asylmottakene her.
Kontaktinformasjon
For å komme i kontakt med UDIs leveranseteam Spesielle behov eller den regionale Medevac-kontakten din, kan du sende e-post til Spesiellebe_mottak@udi.no eller ringe 452 34 929.
Telefon og epost er betent i ordinær kontortid og ikkje i helgane.