Ankomst til Norge
Du henvender deg til politiet for å søke om beskyttelse. Se hvilken informasjon som gjelder for deg under.
Beskyttelse (asyl) i Norge
-
Jeg er ukrainsk statsborger i Norge og ønsker å registrere meg som asylsøker. Hva gjør jeg?
De fleste flyktningene fra Ukraina skal registrere seg ved Nasjonalt ankomstsenter. Det er mulig å registrere seg noen andre steder i landet, så lenge det er kapasitet der. Hvis du kontakter politiet der du er, vil du få hjelp til å reise til det nærmeste stedet du kan registrere deg.
Hvis du har flyktet fra krigen i Ukraina og søkt om beskyttelse i Norge, er det utlendingsmyndighetene som bestemmer om søknaden din skal inngå i en gruppevurdering eller om den skal vurderes individuelt. Søknader som vurderes som en del av gruppevurderingen kan gi kollektiv beskyttelse, mens søknader som vurderes individuelt kan gi deg beskyttelse (asyl) på ordinære vilkår.
Hvor bor du?
-
Hvis du bor på Østlandet
Hvis du bor på Østlandet og ønsker å søke om beskyttelse, kan du kontakte politiet for å få hjelp til å reise til Nasjonalt Ankomstsenter for å registreres der.
-
Hvis du bor et annet sted i Norge
Hvis du ønsker å søke om beskyttelse og ikke bor på Østlandet, kan du kontakte politiet for å avtale hvor og når du kan registrere søknaden din. De fleste asylsøkere skal registreres ved Nasjonalt ankomstsenter, og politiet vil hjelpe deg med transport dit.
Det er begrenset kapasitet for registrering i distriktene. Dersom distriktet du har reist til ikke har kapasitet til å registrere deg, transporteres du til Nasjonalt ankomstsenter for å registreres der.
-
Hvis du trenger et sted å bo
Hvis du trenger et sted å bo, vil du få tilbud om et oppholdssted. Der får du både mat og en seng å sove i. Dersom det er ledig kapasitet i distriktet der du er, kan du bo på oppholdsstedet frem til du får registrert deg hos politiet. Dersom det ikke er ledig kapasitet, transporteres du til Nasjonalt ankomstsenter.
Hvis du registrerer deg på Nasjonalt Ankomstsenter
-
Hvorfor bør jeg registrere meg på Nasjonalt ankomstsenter?
Nasjonalt ankomstsenter er det primære stedet for registrering av søknad om beskyttelse i Norge. På Nasjonalt ankomstsenter er det flere aktører som ivaretar deg. Her får du en mer helhetlig tjeneste enn vi kan tilby deg i distriktene. Her er noen av fordelene med Nasjonalt ankomstsenter:
- Det er kort ventetid og du gjennomfører grundige registreringssamtaler med Politiets utlendingsenhet (PU).
- Du får utdelt klespakke og skotøy.
- Du får raskt tuberkulosetest og andre nødvendige helsetjenester som haster.
- Du får samtale med Caritas, som informerer deg om rettighetene og pliktene dine.
- Driftsoperatøren legger til rette for deg på senteret og for videre mottaksplassering (for eksempel hvis du har nær familie i Norge, har med egen bil, kjæledyr, eller andre spesielle behov).
- Det er veiledere fra UDI fysisk tilstede på senteret som kan svare på spørsmål.
- De fleste flyktninger fra Ukraina oppholder seg på ankomstsenteret i en kort periode.
-
Dette skjer når du registrerer deg på Nasjonalt Ankomstsenter
Når du kommer til Nasjonalt ankomstsenter, blir du tatt imot av ansatte som gir deg informasjon om hva som skjer videre.Du skal blant annet:- ha en samtale med politiet
- gi ditt fingeravtrykk og bilde
- levere pass og andre ID-dokumenter til politiet
- ta en tuberkuloseundersøkelse
Politiet gir passet/dokumentene tilbake i de tilfellene der søknaden din inngår i en gruppevurdering. Politiet beholder passet i de tilfellene hvor søknaden skal vurderes på individuelt grunnlag. Du vil også få et asylsøkerbevis og d-nummer fra politiet. Når politiet (Politiets utlendingsenhet) på ankomstsenteret er ferdig med å registrere søknaden din, sender de søknaden din til UDI for behandling. Når UDI har fått søknaden fra politiet, får du en e-post som bekrefter dette. -
Hvordan er fasilitetene på Nasjonalt ankomstsenter?
På ankomstsenteret sover du i en teltsal. Det er noen få rom som kan brukes av særlig sårbare personer. Vi kartlegger behovet til den enkelte for å avgjøre om en person skal få tilbud om et slikt rom.
På ankomstsenteret får du:- 3 måltider om dagen, barn får frukt og yoghurt
- Tilpasset baby- og barnemat
- Klespakke og skotøy
- Hygieneartikler
- Tilgang til toalett og dusj
- Tilgang til vaskemaskin
- Døgnbemanning, det er ansatte til stede hele tiden
- Tilgang til helsehjelp om du trenger det
- Tilgang til en liten gymsal med mulighet for å trene eller spille bordtennis
- Egne områder for barn hvor de kan se på tegnefilm, tegne, perle og leke med leker som er der.
- Frivillige fra Røde Kors kommer nesten hver dag og legger til rette for håndarbeid for barn og voksne, og norsk undervisning for de som ønsker det
Selv om det er gjerder rundt senteret, kan du gå ut og inn som du ønsker. Du blir ikke låst inne på Nasjonalt ankomstsenter.
Les mer om hvilke aktiviteter du må igjennom på Nasjonalt Ankomstsenter.
Når du er ferdig med alle aktivitetene du skal gjennom når du skal registrere søknaden din, reiser du videre fra ankomstsenteret.
-
Hvor lenge er jeg på Nasjonalt ankomstsenter når jeg skal registrere meg?
Når du skal registrere deg er det flere steg du skal gjennom. Du skal være på ankomstsenteret til du er ferdig med flere aktiviteter. Du oppholder deg vanligvis i en ganske kort periode på ankomstsenteret. Aktivitetene er en del av prosessen når du søker om beskyttelse.
Eksempler på aktiviteter du skal gjennom er:
- registrering av søknaden din
- kartlegging av identiteten din
Her kan du lese mer om de ulike aktivitetene du må gjennom på ankomstsenteret.
Du trenger ikke være på ankomstsenteret hele tiden. Du kan gå ut når du vil, men må være tilbake kl. 23. Vi anbefaler at du bor på ankomstsenteret til du er ferdig med aktivitetene du skal gjennomføre. Hvis du reiser fra ankomstsenteret før hele prosessen er gjennomført, kan saksbehandlingsprosessen stoppe opp. Da kan det ta lengre tid før du får svar på søknaden.
-
Kan jeg bo privat mens jeg registrerer meg på Nasjonalt ankomstsenter?
Det er frivillig å bo på Nasjonalt ankomstsenter og mottak.
Hvis du har et sted å bo, kan du bo der. Vi anbefaler deg likevel å oppholde deg på Nasjonalt ankomstsenter til disse aktivitetene er gjennomført:
- registrering av søknad
- kartlegging av identitet
- tuberkulosetest
Hvis du reiser fra ankomstsenteret før hele prosessen er gjennomført, kan saksbehandlingsprosessen stoppe opp. Da kan det ta lengre tid før du får svar på søknaden din.
Hvis du velger å bo privat
Hvis du bor privat kan du søke om midlertidig alternativ mottaksplass (eksternt nettsted).
Du har rett på helsehjelp fra lege eller sykehus, og rett på å få noen typer medisiner. Hvis du trenger helsehjelp, kan du ta kontakt med en lege der du bor. Hvis du har barn, har de rett til å gå på skole.
-
Må jeg registrere meg samme sted som familien min for å bli bosatt der de bor?
Det har ingen betydning hvor du registrerer deg. Dette vil ikke påvirke bosetningskommunen IMDi tildeler. Det er viktig er at du sier fra til politiet om du har nær familie i Norge når du registrerer deg. Da vet vi det når vi skal finne plass til deg på et asylmottak.
UDI gjør alt vi kan for å tilrettelegge for at nær familie får bo på samme asylmottak. Hvis det ikke er ledige plasser der familien din bor, prøver vi å finne plass til deg i nærheten. Vi vil også forsøke å ta hensyn til nær familie i Norge som ikke bor i asylmottak når vi tildeler deg mottaksplass.
For tiden er gjennomsnittlig botid i asylmottak for flyktninger fra Ukraina oppunder tre måneder.
Hvis vi ikke har ledig plass på mottaket familien din bor, vil vi forsøke å plassere deg sammen dem så snart det lar seg gjøre.
-
Har det noe å si for utfallet av saken min hvor jeg registrerer søknaden min?
Søknader om beskyttelse behandles likt uavhengig av hvor man registrerer seg. Om du registrerer deg ved Nasjonalt ankomstsenter eller i distriktene har ikke noe å si for utfallet av saken eller hvor du får tilbud om mottaksplass og bosetting.
Dersom du registrerer deg i et distrikt og saken din trenger nærmere undersøkelser, vil du transporteres til Nasjonalt ankomstsenter for å registreres der.
-
Hva gjør jeg med kjæledyret mitt når jeg skal registrere meg?
Hvis du har tatt med kjæledyret ditt fra utlandet, skal dyret ditt kontrolleres på grensen av Mattilsynet. Mattilsynet må kontrollere alle kjæledyr som kommer til Norge, for å minimere risikoen for spredning av dødelige sykdommer, som rabies, til mennesker og andre dyr i Norge.
Fra 1. juli 2023 må kjæledyr som kommer til Norge fra Ukraina følge de vanlige kravene til ID-merking, rabiesvaksinasjon, blodprøve, bendelormbehandling og helseattest.
Kjæledyr som kommer til Norge fra 1. juli og som ikke oppfyller dyrehelsekravene, må oppholdes i karantene som eier må betale, returneres direkte til Ukraina eller avlives.
Du finner mer informasjon om kravene på Mattilsynets nettsider (eksternt nettsted).
Hvis kjæledyret ditt ikke ble kontrollert av Mattilsynet på grensen da du kom, må du ta kontakt med Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 med en gang. De vil også hjelpe deg med et midlertidig hjem for kjæledyret, inntil du blir bosatt et sted der kjæledyret ditt kan bo sammen med deg.
Det er dyreeier som er ansvarlig for sine egne dyr, som klar hovedregel.
De aller fleste dyr som ankommer Norge fra Ukraina, ankommer ikke i henhold til Mattilsynets retningslinjer og skal derfor i karantene.
Det kan hende at kjæledyret ditt blir ferdig med karantene før du flytter ut av mottaket. Da kan kjæledyret være med deg i mottaket i en kort periode dersom mottaket tillater det. Enkelte mottak legger til rette for at dyr kan gjenforenes med dyreeier der. Det er mottakene selv som beslutter om de slipper dyr inn i mottakene eller ikke.
Hvis du registrerer deg hos lokalt politi
-
Dette skjer når du registrerer deg hos lokalt politi
Du finner informasjon om hvordan du registrerer deg hos politiet her (eksternt nettsted). Det er begrenset kapasitet for registrering i distriktene. Dersom distriktet du har reist til ikke har kapasitet til å registrere deg, transporteres du til Nasjonalt ankomstsenter for å registreres der.
Når du er hos politiet, avgir du fingeravtrykk og registrerer opplysninger om deg selv elektronisk. Når du snakker med politiet, vil politiet registrere deg som asylsøker. Hvis du har pass eller andre identitetsdokumenter, skal du levere disse dokumentene til politiet.
Politiet gir passet/dokumentene tilbake i de tilfellene der søknaden din inngår i en gruppevurdering. Politiet beholder passet i de tilfellene hvor søknaden skal vurderes på individuelt grunnlag.
Når du er hos politiet, vil du også få asylsøkerbevis og D-nummer.
Når du har levert identitetsdokumentene dine til politiet, sender politiet søknaden din til UDI. Når UDI har fått søknaden fra politiet, får du en e-post som bekrefter dette.
I noen tilfeller må politiet eller UDI gjøre ekstra undersøkelser. Da kan det være at lokalt politi sender søknaden din til Politiets Utlendingsenhet eller UDI for videre undersøkelser. Du får beskjed hvis politiets utlendingsenhet eller UDI trenger å snakke med deg.
Lokalt politi der du bor kan ikke registrere søknaden din hvis du:
- mangler identitetsdokumenter, eller
- har flere statsborgerskap, eller
- har oppholdstillatelse i et annet land, eller
- har oppholdstillatelse som flyktning i Ukraina, eller
- er barn under 18 år som søker uten foreldre
Hvis du er i en av disse gruppene, må du registrere søknaden din ved Nasjonalt ankomstsenter. Det lokale politiet vil gjøre en kort registrering og hjelper deg med transport til ankomstsenteret, slik at du får registrert søknaden din der.
-
Dette skjer etter at du har registrert søknaden hos lokalt politi
Hvis du ikke har vært til tuberkuloseundersøkelse, må du det. Det er ikke sikkert at det skal skje mens du venter på registrering.
- Hvis du bor på akuttinnkvartering, vil du få beskjed om hvor og når tuberkuloseundersøkelsen skal gjennomføres.
- Hvis du bor privat, kan du ta kontakt med den kommunale helsetjenesten for å få informasjon om hvordan du kan få gjennomført tuberkuloseundersøkelsen.
Hvis du trenger et sted å bo, kan du si fra til politiet når du registrerer søknaden din. Politiet kontakter UDI, som finner plass i akuttinnkvartering for deg.
Når du har fått d-nummer, kan du få helsetjenester hvis du trenger det.