De fleste flyktningene fra Ukraina skal registrere seg ved Nasjonalt ankomstsenter. Det er mulig å registrere seg noen andre steder i landet, så lenge det er kapasitet der. Hvis du kontakter politiet der du er, vil du få hjelp til å reise til det nærmeste stedet du kan registrere deg.

For å kunne søke om beskyttelse, må du være i Norge eller på grensen til Norge.

Norske myndigheter anser for tiden ikke Ukraina som et trygt land. 

Ukrainere kan få kollektiv beskyttelse i Norge. Les mer om hvem som kan få kollektiv beskyttelse her.

Ja, du må søke om beskyttelse (asyl) for at UDI kan vurdere saken din om kollektiv beskyttelse.

Les mer om hvordan du kan søke om beskyttelse.

Her kan du lese informasjon fra politiet om hva du skal gjøre (eksternt nettsted), se under overskriften "Etter registreringen". 

Her kan du lese hva et asylsøkerbevis er.

Her kan du lese hva et d-nummer er.

Midlertidig kollektiv beskyttelse

Kollektiv beskyttelse betyr at UDI ikke skal vurdere behovet for beskyttelse individuelt, men gir ukrainere som flykter fra krigen i Ukraina og deres familiemedlemmer beskyttelse som en gruppe. Dette sikrer at ukrainere raskere får hjelpen de trenger. 

Tillatelsen er tidsbegrenset og gis i første omgang i inntil ett år, men kan fornyes årlig i opptil tre år. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse i disse tre årene. Etter tre år er det mulig å få en ny midlertidig tillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse. UDI må gjøre en individuell vurdering av hvem som kan få dette.

Ukrainere som får kollektiv beskyttelse, får ikke flyktningstatus og reisebevis for flyktninger.

Les mer om dine rettigheter og plikter når du har fått kollektiv beskyttelse her.

Beskyttelse (asyl) på individuelt grunnlag

I en normalsituasjon blir alle søknader om beskyttelse (asyl) behandlet individuelt. Dette betyr blant annet at alle må gjennom et asylintervju for at UDI kan behandle søknaden om beskyttelse. Hvis vi innvilger søknaden, vil tillatelsen vanligvis gi grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Det er også vanlig å få flyktningstatus og reisebevis for flyktninger ved beskyttelse på individuelt grunnlag. 

Du kan ikke få kollektiv beskyttelse hvis du: 

• var bosatt i et annet land enn Ukraina eller Norge frem til 24.februar 2022.
• oppholdt deg ulovlig i Norge eller hadde utreiseplikt 24. februar 2022.
• har en annen oppholdstillatelse i Norge som du kan fortsette å ha videre. Se utfyllende liste over hvem som kan få kollektiv beskyttelse her.
• ikke er ukrainsk borger, men har hatt oppholdstillatelse i Ukraina. Vær oppmerksom på at du kan ha rett på kollektiv beskyttelse i Norge hvis du hadde beskyttelse i Ukraina. Dette må du kunne dokumentere. 

Hvis listen ovenfor gjelder for deg, kan du likevel søke om beskyttelse på individuelt grunnlag. Det betyr at vi vil vurdere om du fyller kravene for å få en tillatelse som flyktning.

Du må kontakte hjemlandet ditt for hjelp, med mindre du frykter forfølgelse i hjemlandet ditt.

Hvis du er blant de som ikke kan få kollektiv beskyttelse (se hvem dette gjelder her), kan du likevel søke om beskyttelse og få en individuell vurdering av søknaden din. Du finner en oversikt over hvem som kan søke om kollektiv beskyttelse her.

Hvis du søker om beskyttelse i Norge, og du er i gruppen som kan få kollektiv beskyttelse, vil vi behandle søknaden din i Norge.

Hvis du ikke er blant de som kan få kollektiv beskyttelse, kan du søke om beskyttelse og få en individuell vurdering av søknaden din. Hvis du allerede har søkt om beskyttelse i et annet europeisk land eller har en oppholdstillatelse der, kan det landet være ansvarlig for å behandle søknaden din om beskyttelse. Du kan da bli sendt tilbake til det landet som er ansvarlig for å behandle søknaden din. Dette heter Dublin-avtalen, og du kan lese mer om hvordan Dublin-avtalen fungerer her.

Et eksempel på dette kan være at du har en oppholdstillatelse i et annet europeisk land og reiste ut av Ukraina lenge før 24. februar 2022. I et slikt tilfelle er du ikke i gruppen som kan få kollektiv beskyttelse, og vi vil be det landet du har fått oppholdstillatelse fra, om å behandle søknaden din om beskyttelse.

Permanent oppholdstillatelse betyr at du kan bo og jobbe i Norge på ubestemt tid. Kollektiv beskyttelse er en tillatelse som ikke gir grunnlag for å få permanent oppholdstillatelse de tre første årene. Du kan derfor ikke søke om å få permanent oppholdstillatelse etter tre år.

Hvis UDI mener at du fortsatt har behov for beskyttelse etter tre år, kan du få en ny midlertidig tillatelse. UDI vil vurdere søknaden på individuelt grunnlag. Hvis du får en ny tillatelse etter tre år med kollektiv beskyttelse, vil den nye tillatelsen gi grunnlag for at du senere kan søke om permanent oppholdstillatelse.

Du har rett til å være trygg i Norge. Du kan få gratis hjelp hvis:

• du føler deg utrygg der du bor og trenger et nytt sted å bo
• noen presser deg til å gjøre noe du ikke vil som gjengjeld for reise eller bolig
• noen utnytter deg eller presser deg seksuelt
• noen tvinger eller presser deg til å utføre arbeid, tjenester eller kriminalitet
• du er utsatt for vold eller overgrep

Er du i fare i Norge? 

Ring politiet på telefon 112 hvis du trenger øyeblikkelig hjelp. Hvis det ikke haster, kan du ringe politiet på 02800.

Når du registrerer deg, vil du få rettigheter som asylsøker.

Du må registrere deg hos politiet (eksternt nettsted) for å få lovlig opphold og tilgang til rettigheter. Du har rett til et gratis og trygt sted å bo og du vil få penger å leve for.

Du kan ha rett på kollektiv beskyttelse

Bor du privat, og behøver et nytt sted å bo? 

Snakk med oss – vi kan hjelpe deg:

• Helsepersonell
• UDI eller politiet (eksternt nettsted) når du registrerer deg som asylsøker 
• Ansatte eller frivillige på mottaket der du bor 
• Flyktningetjenesten eller andre som jobber i kommunen der du bor 

Informasjonsfilmer fra politiet:

• Velkommen til Norge! (tilgjengelig på ukrainsk) - (eksternt nettsted)
• Ikke alle som hjelper deg gjør det med gode intensjoner (tilgjengelig på ukrainsk) (eksternt nettsted) - 
• Velkommen til Norge! (tilgjengelig på russisk) -  (eksternt nettsted)
• Hei og velkommen til Norge (tilgjengelig på russisk) - (eksternt nettsted)
  
  

Vil du snakke med noen som ikke er fra myndighetene? Vil du snakke anonymt?

Du kan ringe hjelpetelefonene, der du kan snakke med frivillige organisasjoner. Du behøver ikke å si hvem du er hvis du ikke ønsker det.   

• Caritas hjelpetelefon på ukrainsk og russisk, gratis via WhatsApp. Åpen mandag-torsdag mellom 10:00 og 16:00. Ring (+47) 31 40 23 00.
• ROSA døgnåpen hjelpetelefon om menneskehandel på norsk og engelsk. De kan bestille tolk. Ring: (+47) 22 33 11 60.

Er du barn eller ungdom? 

Du kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon: 116 111. 
Alarmtelefonen er en døgnåpen telefon og chattetjeneste på norsk og engelsk. De kan bestille tolk. 

Trenger du helsehjelp?

Er du utsatt for vold eller overgrep?

Vil du vite mer om det å jobbe i Norge, og hvilke rettigheter og plikter du har?

Ønsker du å hjelpe personer som kan være utsatt?

Se UDIs side for myndigheter og andre hjelpere. Siden viser til relevante sider hos andre etater og til ressurser der du kan finne veiledning.

Hvis begge foreldre har fått kollektiv beskyttelse:

Når et barn av utenlandske foreldre blir født i Norge, må foreldrene søke om oppholdstillatelse for barnet. Dette skal gjøres så snart som mulig etter fødselen.

Beskyttelse (asyl)

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet.

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her.

Hvis dere bor i asylmottak, må dere gi bekreftelsen på fødselen som dere fikk på sykehuset til de som jobber på mottaket. Asylmottaket vil sende den til regionkontoret til UDI, og UDI vil da registrere en søknad for barnet.

Hvis dere ikke bor i asylmottak, skal dere møte opp hos politiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere fikk på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet.

Familieinnvandring

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres.

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland.

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden.

Når tillatelsen til mor og far ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse vil heller ikke tillatelsen til barnet gi dette.

Hvis én forelder har fått beskyttelse (asyl) og den andre forelderen har fått kollektiv beskyttelse:

Når et barn av utenlandske foreldre blir født i Norge, må foreldrene søke om oppholdstillatelse for barnet. Dette skal gjøres så snart som mulig etter fødselen.

Beskyttelse for familiemedlemmer av flyktninger (avledet flyktningstatus)

Dere kan søke om beskyttelse for familiemedlemmer av flyktninger (avledet flyktningstatus) for barnet.

Hvis barnet får avledet flyktningstatus, vil han eller hun få reisebevis for flyktninger (grønt). Barnet kan da ikke besøke foreldrenes hjemland.

Hvis foreldrene senere skulle miste sin flyktningstatus, vil også barnet miste sin flyktningstatus.

Beskyttelse (asyl)

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet. 

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her.

For å søke må dere møte opp hos politiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere har fått på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet. 

Familieinnvandring

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres.

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland.

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden.

Hvis én av foreldrene har beskyttelse (asyl), og en av foreldrene er EU/EØS borger:

Når et barn av utenlandske foreldre blir født i Norge, må foreldrene søke om oppholdstillatelse. Dette skal gjøres så snart som mulig etter fødselen.

Beskyttelse (asyl)

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet.

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her.

For å søke må dere møte opp hospolitiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere har fått på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet.

Registreringsordningen for EU/EØS-borgere og søknader om oppholdskort for familiemedlem av en EU/EØS-borger

Siden en eller begge foreldrene er statsborger av et EU/EØS-land trenger du/dere ikke å søke om oppholdstillatelse for barnet, men du/dere må registrere barnet hos politiet eller søke oppholdskort for barnet. Dette gjelder selv om barnet er født i Norge og har fått norsk fødselsnummer.

• Hvis barnet er statsborger av et EU/EØS-land, kan dere registrere barnet gjennom registreringsordningen for EU/EØS-borgere. NB! Barnet må ha fått sitt eget pass eller nasjonalt ID-kort før dere møter opp til timen hos politiet.
• Hvis barnet er statsborger av et land utenfor EU/EØS, kan dere søke om at barnet får oppholdskort som familiemedlem av en EU/EØS-borger. NB! Barnet må ha fått sitt eget pass før dere møter opp til timen hos politiet.

Det er ikke noen ettårsfrist for å registrere barn/søke oppholdskort for barn etter EØS-regelverket. UDI anbefaler at dere registrerer barnet/søker oppholdskort så snart barnet har fått pass.

Familieinnvandring

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres.

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland.

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden.

Hvis én av foreldrene har fått kollektiv beskyttelse, og den andre forelderen har permanent opphold (som har flyktningstatus i bunn):

Når et barn av utenlandske foreldre blir født i Norge, må foreldrene søke om oppholdstillatelse. Dette skal gjøres så snart som mulig etter fødselen.

Beskyttelse for familiemedlemmer av flyktninger (avledet flyktningstatus)

Dere kan søke om beskyttelse for familiemedlemmer av flyktninger (avledet flyktningstatus) for barnet.

Hvis barnet får avledet flyktningstatus, vil han eller hun få reisebevis for flyktninger (grønt). Barnet kan da ikke besøke foreldrenes hjemland. 

Hvis foreldrene senere skulle miste sin flyktningstatus, vil også barnet miste sin flyktningstatus.

Beskyttelse (asyl)

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet. 

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her.

For å søke må dere møte opp hos politiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere har fått på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet.

Familieinnvandring

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres.

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland.

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden.

Hvis foreldrene får permanent oppholdstillatelse 

Hvis begge foreldrene:

• får permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap innen barnet fyller ett år, eller
• fyller kravene til permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap og leverer sin søknad om permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap hos politiet før barnet fyller ett år,

kan dere da også søke om permanent oppholdstillatelse for barnet. Dere må levere søknaden til barnet før barnet fyller ett år.

Hvis én av foreldrene har fått kollektiv beskyttelse, og den andre forelderen har permanent opphold (som ikke har flyktningstatus i bunn):

Når et barn av utenlandske foreldre blir født i Norge, må foreldrene søke om oppholdstillatelse. Dette skal gjøres så snart som mulig etter fødselen.

Beskyttelse (asyl)

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet.

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her.

For å søke må dere møte opp hos politiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere har fått på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet.  

Familieinnvandring 

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres. 

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland. 

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden.  

Hvis foreldrene får permanent oppholdstillatelse 

Hvis begge foreldrene:

• får permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap innen barnet fyller ett år, eller 
• fyller kravene til permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap og leverer sin søknad om permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap hos politiet før barnet fyller ett år,

kan dere da også søke om permanent oppholdstillatelse for barnet. Dere må levere søknaden til barnet før barnet fyller ett år.

Hvis mor har fått kollektiv beskyttelse og far er ukjent eller ikke oppholder seg i Norge:

Når et barn av utenlandske foreldre blir født i Norge, må foreldrene søke om oppholdstillatelse. Dette skal gjøres så snart som mulig etter fødselen.

Beskyttelse (asyl)

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet.

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her.

Hvis dere bor i asylmottak, må dere gi bekreftelsen på fødselen som dere fikk på sykehuset til de som jobber på mottaket. Asylmottaket vil sende den til regionkontoret til UDI, og UDI vil da registrere en søknad for barnet. 

Hvis dere ikke bor i asylmottak, skal dere møte opp hos politiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere fikk på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet. 

Familieinnvandring

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres.

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland.

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden. 

Når tillatelsen til mor ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse, vil heller ikke tillatelsen til barnet gi dette.

Så lenge utreiseplikten til Ukraina er suspendert, kan du som ukrainsk borger søke om alle typer tillatelser fra Norge. UDI vil behandle alle søknader som ukrainere leverer fra Norge nå på grunn av krisen i hjemlandet, selv om du ikke kunne søkt fra Norge i en normalsituasjon.

Det er kun hvis du har en oppholdstillatelse i et annet trygt land, som det er mulig å returnere til, at vi ikke vil akseptere at du søker om oppholdstillatelse fra Norge nå.

Hvis du søker om beskyttelse og får kollektiv beskyttelse, kan du fortsatt søke om andre type oppholdstillatelser hvis du ønsker det etter at du har fått innvilget kollektiv beskyttelse.

Du må selv vurdere hvilken oppholdstillatelse som kan være aktuell for deg å søke på. Hvis du har familie her, kan det være at du kan søke om familieinnvandring. En annen aktuell tillatelse kan være arbeidstillatelse. Du må selv vurdere hva du ønsker å søke.

Du finner oversikt over alle oppholdstillatelser du kan søke om her.

Du har ikke lov til å arbeide så lenge søknaden din om kollektiv beskyttelse fortsatt er til behandling. Du kan heller ikke søke om å få arbeide mens søknaden din er til behandling.

Du har først lov til å arbeide dersom du får vedtak om at du har fått kollektiv beskyttelse. 

Her kan du lese informasjon fra Skatteetaten (eksternt nettsted) om hva du må gjøre hvis du ønsker å arbeide etter at du har fått innvilget kollektiv beskyttelse. 

Her kan du lese mer om hva du trenger å vite om du vil reise ut eller flytte fra Norge.

Akuttinnkvartering er et botilbud til asylsøkere. Dette brukes når det kommer mange asylsøkere samtidig til Norge. Tilbudet har enkel standard og skal sikre dine grunnleggende behov.  

På akuttinnkvarteringen får du: 

• en seng (ikke i teltsal) - det kan være at du må dele rom med noen andre
• litt lommepenger 
• mat, eller penger til mat 
• mat til små barn og babyer, eller penger til mat
• låne utstyr til små barn, som tåteflasker 
• mulighet til å vaske og tørke klær 
• hygieneartikler ved behov, inkludert bleier til barn 
• tilgang til internett på rommet og i fellesområdene
• tilbud om grunnskole for barn fra 6-16 år 

Personene som jobber på akuttinnkvarteringen vil gi deg praktisk informasjon om blant annet, bosetting, fritidsaktiviteter, helsehjelp og tilbud i nærmiljøet.  

Du får beskjed om hvor og når du skal flytte fra akuttinnkvarteringen. Vi vet ikke hvor lang tid det tar før du skal flytte. 

Her kan du lese mer om akuttinnkvartering

Velkommen til akuttinnkvartering (norsk) (pdf, 261 kB)

Ласкаво просимо в центр термінового розміщення (ukrainsk) (pdf, 253 kB)

Добро пожаловать в место экстренного размещения (russisk) (pdf, 240 kB)

Asylmottak er et frivillig, enkelt og midlertidig botilbud hvor du kan bo mens du venter på svar på søknaden din om kollektiv beskyttelse.  

Når du kommer til asylmottaket, vil du blant annet få informasjon om:

• husregler
• sikkerhetsmessige forhold – brannvern/sikkerhet
• praktiske forhold på mottaket - inkludert beboermedvirkning
• penger/basisytelse
• lokalmiljøet og tilbud i nærmiljøet - inkludert transport, butikker og andre tjenester. 

De som jobber på asylmottaket vil tilrettelegge, veilede og gi deg hjelp hvis du trenger det. De vil også veilede deg i hvordan du selv kan skaffe deg aktuell informasjon fra det offentlige og fra frivillige organisasjoner.  

På asylmottaket får du:

• en seng - det kan være at du må dele rom med noen andre 
• tilgang til kjøkken
• låne utstyr til små barn, som for eksempel barnevogn, seng etc. 
• mulighet til å vaske og tørke klær 
• tilgang til internett 
• tilgang til PC/nettbrett på asylmottaket 
• penger (basisytelse) som kan brukes til mat, klær, hygieneartikler, transport,
• tilbud om grunnskole for barn fra 6-16 år 
• tilpasset skoletilbud for ungdom mellom 16-18 år
• tilbud om fritidsaktiviteter
• delta i informasjonsprogram om det norske samfunnet

På noen asylmottak vil det være:

• tilbud om barnebase/barnepass for barn mellom 0-6 år
• tilbud om barnehage for barn mellom 1–6 år.

Vi vet ikke hvor lang tid det tar før du skal flytte fra asylmottaket til en kommune. 

Alternativ mottaksplass betyr at du kan bo i en vanlig bolig, i stedet for på asylmottak eller akuttinnkvartering som UDI tilbyr. 

UDI har en utvidet ordning for midlertidig alternativ mottaksplass for ukrainere som er i målgruppen for midlertidig kollektiv beskyttelse, som bor privat eller andre steder i kommuner frem til de blir bosatt. 

For å søke om midlertidig alternativ mottaksplass, må du ha registrert deg hos politiet og fått DUF-nummer og d-nummer. Du må også ha funnet et sted å bo i en kommune. Eksempler på steder å bo kan være 

• hos familiemedlemmer som er bosatt i en kommune
• hos andre private personer som har tilbudt et sted å bo 
• bolig som er formidlet av frivillige organisasjoner, eller kommunen, og som ikke er en del av mottakssystemet. 

Enslige mindreårige er ikke omfattet av den utvidede ordningen for midlertidig alternativ mottaksplass. Hvis du er enslig mindreårig asylsøker, kan du søke om alternativ mottaksplass etter den vanlige (ordinære) ordningen.  

Slik søker du på den utvidede ordningen for midlertidig alternativ mottaksplass 

Her finner du informasjon om hvordan du kan søke om midlertidig alternativ mottaksplass.

Kommunen må si ja til at du kan bo i kommunen. Når UDI har mottatt søknaden, tar vi kontakt med kommunen for å spørre om de vil akseptere søknaden om midlertidig alternativ mottaksplass. Hvis du allerede har kontaktet kommunen på forhånd, kommunen har akseptert søknaden og signert på søknadsskjemaet, vil UDI fatte vedtak. Du må ikke forlate akuttinnkvarteringen før du har avtalt flyttedato med kommunen. 

Kommunene velger om de gir personer tillatelse til å bo på alternativ mottaksplass eller ikke. Hvis kommunen ikke aksepterer henvendelsen, får du avslag på søknaden. Du vil fortsatt ha rett til plass på akuttinnkvartering eller asylmottak. Hvis du får innvilget alternativ mottaksplass av UDI og kommunen, kan du få penger til boutgifter og livsopphold fra kommunen.

UDI tilbyr alle som søker om beskyttelse i Norge et sted å bo. Asylmottak og akuttinnkvarteringer er et frivillig, enkelt og midlertidig botilbud for deg som venter på svar på søknaden din om kollektiv beskyttelse. Det kommer mange personer fra Ukraina nå, og vi kan derfor ikke behandle søknader om å flytte mellom asylmottak og mellom akuttinnkvarteringer.

Du kan bo privat

Selv om vi ikke behandler flyttesøknader mellom asylmottak og akuttinnkvarteringer, kan du likevel velge å bo et annet sted. Du kan flytte, til for eksempel venner eller familie.

Skal du bo privat etter at du har registrert deg på nasjonalt ankomstsenter?

Hvis du skal flytte til en privat adresse etter at du har registrert deg på nasjonalt ankomstsenter, skal du gi beskjed om den nye adressen du flytter til. Det må du gjøre før du flytter. Du må gi beskjed til politiet og UDI om den nye adressen din. UDI må vite hvor du er når vi skal sende ut vedtak om beskyttelse og annen viktig informasjon. Hvis ikke vi vet hvor du er, behandler vi ikke søknaden din om beskyttelse.

Skal du flytte fra et asylmottak eller en akuttinnkvartering til en privat adresse?

Hvis du bor på et asylmottak eller en akuttinnkvartering og skal flytte til en privat adresse må du melde fra til mottaket og til politiet der du skal bo om den nye adressen din. UDI må vite hvor du er når vi skal sende ut vedtak om beskyttelse og annen viktig informasjon. Hvis ikke vi vet hvor du er, behandler vi ikke søknaden din om beskyttelse.

Hvis du bor privat kan du søke om midlertidig alternativ mottaksplass. 

Hvis du har tatt med kjæledyret ditt fra utlandet, skal dyret ditt kontrolleres på grensen av Mattilsynet. Mattilsynet må kontrollere alle kjæledyr som kommer til Norge, for å minimere risikoen for spredning av dødelige sykdommer, som rabies, til mennesker og andre dyr i Norge.

Fra 1. juli 2023 må kjæledyr som kommer til Norge fra Ukraina følge de vanlige kravene til ID-merking, rabiesvaksinasjon, blodprøve, bendelormbehandling og helseattest.

Kjæledyr som kommer til Norge fra 1. juli og som ikke oppfyller dyrehelsekravene, må oppholdes i karantene som eier må betale, returneres direkte til Ukraina eller avlives.

Du finner mer informasjon om kravene på Mattilsynets nettsider (eksternt nettsted).

Hvis kjæledyret ditt ikke ble kontrollert av Mattilsynet på grensen da du kom, må du ta kontakt med Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 med en gang. De vil også hjelpe deg med et midlertidig hjem for kjæledyret, inntil du blir bosatt et sted der kjæledyret ditt kan bo sammen med deg.

Du kan lese mer om kontroll av kjæledyr fra utlandet på Mattilsynet sine nettsider (eksternt nettsted).

Her kan du finne informasjon på engelsk og ukrainsk om økonomisk støtte fra Dyrebeskyttelsen (pdf, 2,3 MB).

Det er dyreeier som er ansvarlig for sine egne dyr, som klar hovedregel.

De aller fleste dyr som ankommer Norge fra Ukraina, ankommer ikke i henhold til Mattilsynets retningslinjer og skal derfor i karantene. 

Det kan hende at kjæledyret ditt blir ferdig med karantene før du flytter ut av mottaket. Da kan kjæledyret være med deg i mottaket i en kort periode dersom mottaket tillater det. Enkelte mottak legger til rette for at dyr kan gjenforenes med dyreeier der. Det er mottakene selv som beslutter om de slipper dyr inn i mottakene eller ikke.

Når du skal registrere deg er det flere steg du skal gjennom. Du skal være på ankomstsenteret til du er ferdig med flere aktiviteter. Du oppholder deg vanligvis i en ganske kort periode på ankomstsenteret. Aktivitetene er en del av prosessen når du søker om beskyttelse.

Eksempler på aktiviteter du skal gjennom er: 

• registrering av søknaden din 
• kartlegging av identiteten din

Her kan du lese mer om de ulike aktivitetene du må gjennom på ankomstsenteret. 

Du trenger ikke være på ankomstsenteret hele tiden. Du kan gå ut når du vil, men må være tilbake kl. 23. Vi anbefaler at du bor på ankomstsenteret til du er ferdig med aktivitetene du skal gjennomføre. Hvis du reiser fra ankomstsenteret før hele prosessen er gjennomført, kan saksbehandlingsprosessen stoppe opp. Da kan det ta lengre tid før du får svar på søknaden.

Det er frivillig å bo på Nasjonalt ankomstsenter og mottak.  

Hvis du har et sted å bo, kan du bo der. Vi anbefaler deg likevel å oppholde deg på Nasjonalt ankomstsenter til disse aktivitetene er gjennomført: 

• registrering av søknad 
• kartlegging av identitet
• tuberkulosetest

Hvis du reiser fra ankomstsenteret før hele prosessen er gjennomført, kan saksbehandlingsprosessen stoppe opp. Da kan det ta lengre tid før du får svar på søknaden din.

Hvis du velger å bo privat 

Hvis du bor privat kan du søke om midlertidig alternativ mottaksplass (eksternt nettsted). Hvis du bor privat, og ikke har søkt om midlertidig alternativ mottaksplass, må du selv søke om bosetting med offentlig hjelp (eksternt nettsted). 

Hvis du bor privat har du rett på helsehjelp fra lege eller sykehus, og rett på å få noen typer medisiner. Hvis du trenger helsehjelp, kan du ta kontakt med en lege der du bor.  Hvis du har barn, har de rett til å gå på skole.  

På ankomstsenteret sover du i en teltsal. Det er noen få rom som kan brukes av særlig sårbare personer. Vi kartlegger behovet til den enkelte for å avgjøre om en person skal få tilbud om et slikt rom.

• 3 måltider om dagen, barn får frukt og yoghurt
• Tilpasset baby- og barnemat
• Klespakke og skotøy
• Hygieneartikler
• Tilgang til toalett og dusj
• Tilgang til vaskemaskin
• Døgnbemanning, det er ansatte til stede hele tiden
• Tilgang til helsehjelp om du trenger det
• Tilgang til en liten gymsal med mulighet for å trene eller spille bordtennis
• Egne områder for barn hvor de kan se på tegnefilm, tegne, perle og leke med leker som er der.
• Frivillige fra Røde Kors kommer nesten hver dag og legger til rette for håndarbeid for barn og voksne, og norsk undervisning for de som ønsker det

Selv om det er gjerder rundt senteret, kan du gå ut og inn som du ønsker. Du blir ikke låst inne på Nasjonalt ankomstsenter.

Les mer om hvilke aktiviteter du må igjennom på Nasjonalt Ankomstsenter. 

Når du er ferdig med alle aktivitetene du skal gjennom når du skal registrere søknaden din, reiser du videre fra ankomstsenteret.

Barna dine har rett til å gå på skolen når dere har søkt om asyl i Norge. Retten til å gå på skole gjelder for barna dine fra de er seks år gamle til de er 16 år. Som forelder til et barn under 16 år, har du plikt til å sende barnet ditt på skolen.

Retten til å gå på skolen gjelder så lenge det er sannsynlig at dere skal oppholde dere i Norge i mer enn tre måneder. Snakk med kommunen der du bor for å få hjelp til å sende barna dine på skolen.

Du har rett på samme helsehjelp som alle som er bosatt i Norge, for eksempel å gå til lege, sykehus og å få noen typer medisiner. Retten til helsehjelp gjelder fra dagen du kommer til Norge og ber om beskyttelse (asyl).

Du kan få en fastlege. Det betyr at du kan gå til samme lege hver gang. Du kan ringe fastlegetelefonen, 810 59 500, for å få fastlege. 

Slik får du kontakt med lege

• Ta kontakt med lege der du bor, hvis du har behov for helsehjelp.
• Hvis du har akutt behov for legehjelp, kan du kontakte legevakten.
• Ring telefonnummer 116 117 for å kontakte nærmeste legevakt.
• Du kan be om hjelp fra de ansatte på asylmottaket til å bestille time.

Når du får innvilget kollektiv beskyttelse har du rett til å delta på et introduksjonsprogram, som blant annet omfatter opplæring i norsk og samfunnsfag.

Du må kontakte kommunen du blir bosatt i for å få informasjon om dine rettigheter til å delta på introduksjonsprogrammet. Det er kommunen som vil gi deg veiledning om dette. 

Du finner informasjon om introduksjonsprogrammet på engelsk, ukrainsk og russisk på IMDi sine nettsider (eksternt nettsted).