-
10.09.2024
Informasjon om bosatte personer med midlertidig kollektiv beskyttelse, som returnerer til Norge etter lengre tids utenlandsopphold og/eller opphold i hjemlandet.
-
07.01.2021
Covid-19-pandemien fekk mykje å seie for både talet på asylsøkjarar og talet på bebuarar i UDIs mottak i 2020.
-
23.05.2022
Laurdag 21. mai kom 14 personar til som er overførte frå Moldova og som skal søkje mellombels kollektiv beskyttelse i Noreg.
-
27.06.2024
UDI skal opprette mellom 13 og 16 nye asylmottak med cirka 2000 plasser. Dette er ordinære mottak som skal erstatte akuttinnkvarteringene som nå legges ned.
-
Frå og med 1. januar 2020 er det tillate å ha eitt eller fleire statsborgarskap i tillegg til det norske.
-
Borgarar av EU/EØS-land og familiemedlemmene deira blir omfatta av EU/EØS-regelverket, som gir dei andre rettar enn borgarar av andre land.
-
I en del søknader om familieinnvandring for ektefeller, samboere og forlovede må begge personene være minst 24 år gamle.
-
Noreg har ein avtale med Aserbajdsjan og Ukraina om at statsborgarar frå desse landa skal ha ein enklare prosess for å søkje om besøksvisum.
-
I noen tilfeller må UDI gjøre ekstra undersøkelser i saken din, og da kan det ta lengre tid før du får svar.
-
Alle barn har rett til å bli hørt og få mulighet til å delta i avgjørelser som angår dem.
-
Her kan du be om kopier, bekreftelser og originaldokumenter. Hvis du er norsk statsborger kan du be om registrering av fødested. Velg hva du trenger.
-
Her finner du informasjon om hvordan du kan søke beskyttelse i Norge, og hva som skjer etter at du kommer til Norge.
-
En person kalles asylsøker når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort.
-
Hvis familiemedlemmet ditt som du fikk familieinnvandring med har fått flyktningstatus i Norge, kan du også søke om flyktningstatus. Dette kalles «avledet flyktningstatus».
-
I 2015 fekk 6 400 personar eit vedtak om utvising. Det er 1 100 fleire enn i 2014 og det høgste talet nokon gong.