Ja, har du søkt fra utlandet henvender du deg til ambassaden som er ansvarlig for søknaden din. UDI mottar ikke passet ditt og har derfor ikke mer informasjon om dette.

1. Etter at du har levert alle søknadsdokumentene til politiet eller ambassaden, sendes saken til UDI. Når søknaden din kommer fram til UDI vil du få beskjed på e-post eller SMS.
2. Søknaden venter nå på å bli behandlet av UDI. En gang i måneden vil du få en e-post eller SMS med informasjon om hva som skjer med saken din. En gang i måneden vil vi også oppdatere informasjonen i vår guide til saksbehandlingstid i familieinnvandringssaker.
3. I noen søknader om familieinnvandring, vil vi be om et intervju med referansepersonen og/eller søkeren for å få mer informasjon. Hvis dette er aktuelt for deg, vil vi gi deg beskjed på e-post eller SMS, og du vil få innkallelse til intervju fra politi eller ambassade. 
4. I noen søknader vil vi be om DNA-analyse. Hvis dette er aktuelt for deg, vil du få innkallelse til DNA-test fra politi eller ambassade. 
5. Saksbehandlerne hos UDI tar sakene i tur og orden. Når saken din er først i køen, vil en saksbehandler vurdere søknaden din og fatte et vedtak.
6. Når UDI har fattet et vedtak, vil du få beskjed av politiet, UDI eller ambassaden. Hvis du har gitt noen fullmakt i saken din, vil alltid denne personen få beskjed, og må gi deg beskjed. 

I mange saker må UDI spørre om oppdatert informasjon. Det tar tid. Du kan derfor hjelpe oss ved å gi oss ny informasjon, hvis du har det. 

Har du gitt oss informasjon om inntekten til referansepersonen (familiemedlemmet ditt i Norge), trenger vi oppdatert informasjon hvis referansepersonen 

• har ny arbeidskontrakt – vi trenger en kopi av arbeidskontrakten 
• har sluttet i jobb – vi trenger en skriftlig forklaring
• har mottatt nytt vedtak fra NAV om sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, uføretrygd eller alderspensjon – vi trenger en kopi av vedtaket 
• har mottatt nytt vedtak om studielån og stipend - vi trenger en kopi av vedtaket 

Hvis referansepersonen er selvstendig næringsdrivende – trenger vi:

1. kopi av regnskap for perioden etter siste ligningsår med opplysninger om inntekter og utgifter der overskuddet (resultatet) fremkommer (evt. bekreftelse fra regnskapsfører som viser overskuddet til firmaet etter siste ligningsår) og
2. skattemelding med vedlegg (næringsoppgave med mer)

Last opp dokumentene dine

Her kan du laste opp dokumenter til din søknad (eksternt nettsted)

Du må logge deg inn med din bruker. Dette gjør det trygt å sende inn dokumenter, og gjør at vi kan lagre dokumentene raskere på søknaden din.  

Hvis du ikke har en bruker fra før, kan du enkelt registrere en ny bruker. 

Her kan du laste opp dokumenter til din søknad (eksternt nettsted). 

Du må logge deg inn med din bruker. Dette gjør det trygt å sende inn dokumenter, og gjør at vi kan lagre dokumentene raskere på saken din.  

Hvis du ikke har en bruker fra før, kan du enkelt registrere en ny bruker (eksternt nettsted). 

• I noen søknader om familieinnvandring, vil vi be om et intervju med referansepersonen og/eller søkeren for å få mer informasjon.
• Dette gjelder
  • alle søknader der søkeren har etablert et forhold med en norsk person under 25 år eller en person under 25 år som allerede bor i Norge
  • de fleste søknader der søkeren enten er statsløs eller fra Afghanistan, Pakistan, Tyrkia, Iran, Irak, eller fra et land i Afrika (med unntak av Sør-Afrika).
  • en del søknader der søkeren er fra Kosovo, Kina, Bangladesh, Den dominikanske republikk, India, Indonesia, Vietnam eller Sri Lanka
  • noen andre søknader
• Hvis dette er aktuelt for deg, vil vi gi deg beskjed på e-post eller SMS, og du vil få innkallelse til intervju med beskjed om når og hvor du skal møte opp. 
• Hvis du er i Norge, vil intervjuet være hos politiet. Du kan finne informasjon om hvor lenge du må vente på intervjuet på politiets nettsider (eksternt nettsted). 
• Hvis du er i utlandet vil intervjuet vanligvis skje på det samme stedet der du leverte søknaden. I noen land skjer intervjuet samt samtidig som du leverer søknaden.   
• I intervjuet vil du blant annet få spørsmål om forholdet deres.
• Hvis du ikke kan norsk, må du ha med deg en som kan oversette for deg.
• Etter intervjuet sender politiet saken din tilbake til UDI. Du vil få beskjed på e-post eller SMS når saken har kommet tilbake til UDI.

• I noen land er det vanskelig å skaffe fødselsattester og andre dokumenter som godtas av norske myndigheter. Derfor ber UDI om DNA-analyse av søkeren og referansepersonen i noen saker. Dette gjør vi slik at dere kan dokumentere at dere er i slekt. 
• Disse landene er Afghanistan, Syria, Irak, Jemen og alle land i Afrika sør for Sahara (med unntak av Sør-Afrika).
• Hvis dette er aktuelt for deg, vil vi kalle deg inn til testing. Hvis du er i Norge vil du ta testen hos politiet. Hvis du er i utlandet vil du vanligvis ta testen på den norske ambassaden i landet der du leverte søknaden.  
• Hvor lang tid det tar før du blir kalt inn til DNA-test, er avhengig av kapasiteten hos ambassaden og politiet.
• Du trenger ikke betale noe for testen, men du må selv dekke utgiftene til reise og opphold.
• DNA-testen foretas ved å sammenligne celleprøver fra munnen til hvert av familiemedlemmene. Testen vil vise om dere er i slekt. Hvis testen viser at dere ikke er i slekt, vil dere få mulighet til å gi en forklaring. Når UDI behandler søknaden, vil vi ta denne forklaringen med i vurderingen.
• UDI kan kreve at du avlegger DNA-test for å kunne dokumentere at dere er i slekt. Du kan likevel velge å ikke ta testen, men dersom du ikke har en særlig grunn for å ikke ta DNA-testen vil vi sannsynligvis avslå søknaden din.

Søknadsgebyret kan bare bli tilbakebetalt til deg hvis du ikke har møtt opp og levert søknaden enda. Hvis du har sendt en type søknad der du kun trenger å laste opp søknadsdokumentene elektronisk, kan du ikke få tilbakebetalt gebyret etter at du har lastet opp dokumentene.

Hvis du ønsker å få tilbakebetalt et søknadsgebyr, må du kontakte politidistriktet eller ambassaden som er ansvarlig for søknaden din. UDI kan ikke hjelpe deg med tilbakebetaling.

Hvis du allerede har levert søknaden ved personlig oppmøte og ønsker å trekke søknaden din (selv om du ikke får gebyret tilbakebetalt), må du sende oss skriftlig beskjed om dette. Du kan skrive et kort brev der du forklarer at du ønsker å trekke søknaden din. Brevet må være signert av deg som er søkeren. Du må sende inn brevet elektronisk. Når vi mottar informasjonen om at du vil trekke søknaden, henlegger UDI saken din og sender deg en skriftlig bekreftelse på henleggelsen.

Vi kan som hovedregel bare henlegge en sak hvis det er søker selv som skriftlig trekker søknaden. Det å henlegge betyr at vi avslutter saken uten å behandle den. 

Hvis du er referanseperson, sponsor eller vertsforelder og ønsker å trekke ditt samtykke til at søkeren får opphold med deg i Norge, må du sende UDI skriftlig beskjed om dette. Du kan skrive et kort brev der du forklarer at du ønsker å trekke samtykket til at søker får opphold med deg. Du må sende brevet elektronisk. Hvis du trekker samtykket, vil det stå i vedtaket (avslaget) søkeren får.   

Vi kan ikke henlegge en sak fordi referansepersonen/sponsoren/vertsforelderen ønsker det. Hvis disse personene ønsker å trekke søknaden, så må vi likevel behandle saken, men den vil bli avslått fordi samtykket er trukket. 

Hvis en person med fullmakt ønsker å trekke søknaden på grunn av samlivsbrudd, må vi fortsatt behandle søknaden, men det vil bli et avslag. Fullmakten faller bort når vi får opplysninger om samlivsbruddet. 

Søknadsgebyret blir ikke tilbakebetalt når referansepersonen/sponsoren/vertsforelderen trekker samtykket, fordi søknaden tas til behandling. 

Kan du få besøksvisum selv om du har søkt om familieinnvandring?

Du kan søke om et besøksvisum til Norge, men det er stor sannsynlighet for at søknaden din blir avslått.

Når ambassaden behandler søknaden din, vurderer de om det er sannsynlig at du reiser tilbake til hjemlandet ditt eller landet der du bor før besøksvisumet går ut. Siden du har søkt om oppholdstillatelse i Norge, kan det hende at ambassaden mener at det er lite sannsynlig at du vil reise tilbake før besøksvisumet går ut. Det vil derfor være vanskelig for deg å få et besøksvisum.

Kan du reise til Norge hvis du allerede har et besøksvisum? 

• Hvis du har fått et besøksvisum for å reise til Norge, kan du reise til Norge, men det er viktig at du drar tilbake til hjemlandet ditt før besøksvisumet går ut. Hvis du ikke drar tilbake før besøksvisumet går ut, kan du få avslag på søknaden din om familieinnvandring fordi du har brutt reglene for visumet. Hvis UDI innvilger søknaden din om oppholdstillatelse før visumet går ut, trenger du ikke å dra tilbake.
• Hvis du har fått besøksvisum for å reise til et annet Schengenland, bør du ikke reise til Norge. Hvis du reiser til Norge risiker du å få avslag på søknaden din om familieinnvandring, fordi du har oppgitt uriktige opplysninger da du søkte om  besøksvisumet. 

Hvis du har kompetanse som faglært eller har søkt om oppholdskort for familiemedlemmer av EU/EØS-borgere gjelder det egne regler for deg. Da har du lov til å reise til Norge hvis du har et besøksvisum. Du har også lov til å oppholde deg i Norge fram til du har fått svar på søknaden, selv om besøksvisumet ditt går ut mens du ventar.

Hvis du har gyldig oppholdstillatelse i et annet schengenland, kan du reise til Norge mens du har en sak til behandling hvis du tilhører en av disse gruppene:

• Du søker om familieinnvandring med ektefellen eller samboeren din.
• Du er et barn under 18 år som søker om familieinnvandring med forelderen din (barn må ha godkjennelse fra begge foreldrene, eller den av foreldrene som har foreldreansvar).
• Du er mor eller far til et barn som er norsk statsborger, hvis barnet bor fast hos deg.
• Du har kompetanse som faglært.

Da kan du fortsette å oppholde deg i Norge helt til du får svar på søknaden din, selv om du har vært i Norge (og andre schengenland enn der du har oppholdstillatelse) i mer enn 90 dager.

Husk at hvis du reiser ut og inn av Norge etter at du har søkt om familieinnvandring, må du følge reglene for å besøke Norge uten visum. Hvis du for eksempel har vært i Norge (og andre schengenland enn der du har oppholdstillatelse) i 90 dager eller mer, må du oppholde deg utenfor Norge i 90 dager før du kan reise tilbake til Norge (og andre schengenland enn der du har oppholdstillatelse). Hvis du får innvilget familieinnvandring mens du er i utlandet, kan du reise tilbake til Norge med én gang.

Hvis du ikke trenger visum for å besøke Norge, kan du reise ut og inn av Norge mens du har en sak til behandling hvis du tilhører en av disse gruppene:

• Du søker om familieinnvandring med ektefellen eller samboeren din.
• Du er et barn under 18 år som søker om familieinnvandring med forelderen din (barn må ha godkjennelse fra begge foreldrene, eller den av foreldrene som har foreldreansvar).
• Du er mor eller far til et barn som er norsk statsborger, og barnet bor fast hos deg.
• Du har kompetanse som faglært.

Da kan du fortsette å oppholde deg i Norge helt til du får svar på søknaden din, selv om du har vært i Norge og andre schengenland i mer enn 90 dager.

Husk at hvis du reiser ut og inn av Norge etter at du har søkt om familieinnvandring, må du følge reglene for å besøke Norge uten visum. Hvis du for eksempel har vært i Norge (og andre schengenland) i 90 dager eller mer, må du oppholde deg utenfor Schengenområdet i 90 dager før du kan reise tilbake til Norge.

Hvis du får innvilget familieinnvandring mens du er i utlandet, kan du reise tilbake til Norge med én gang uten at du har vært 90 dager utenfor Schengen. Vi anbefaler imidlertid at du flyr direkte til Norge uten å mellomlande i et annet schengenland. Hvis du mellomlander i et annet schengenland, kan du få problemer i grensekontrollen fordi du ennå ikke har fått et oppholdskort som viser at du har fått opphold i Norge.

Hvis du er statsborger av et EU/EØS-land, kan du fritt reise ut og inn av Norge. 

Personer som trenger visum for å besøke Norge kan i noen tilfeller få et innreisevisum, slik at de kan reise til Norge før de søker, eller mens de venter på svar.

Du kan søke om et slikt visum hvis du tilhører en av disse gruppene:

• ektefelle til norsk borger som bor i Norge eller som skal bosette seg her, og deres felles barn 
• ektefelle til nordisk borger som har bodd i Norge de siste tre årene, og deres felles barn   
• ektefelle til utenlandsk borger som har permanent oppholdstillatelse (bosettingstillatelse), og deres felles barn 
• ektefelle til utenlandsk borger som har oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker med arbeidsgiver i Norge, og deres felles barn 
• ektefelle til utenlandsk borger som har individuell tillatelse til å arbeide i gruppe, og deres felles barn 

Krav for å få et innreisevisum

For å få et slikt visum må det ikke være tvil om du vil få ja på søknaden din om familieinnvandring. Det betyr blant annet at du må fylle alle kravene til en familieinnvandringstillatelse, og ha levert inn alle dokumentene på sjekklisten. 

Vær oppmerksom på at du ikke kan søke om slikt innreisevisum (D-visum) fra land hvor et annet lands ambassade representerer Norge i utlendingssaker.

Slik søker du om innreisevisum

1. Lever søknad om besøksvisum, men skriv i søknaden at du ønsker innreisevisum (D-visum).
2. Hvis du ikke allerede har levert søknaden din om familieinnvandring, må du nå levere alle dokumentene på den relevante sjekklisten for familieinnvandring. I tillegg må du legge ved referansepersonens tre siste lønnslipper og siste skatteoppgjør.
3. Det er ambassaden som behandler søknaden din om innreisevisum. Hvis du får avslag, kan du levere en skriftlig klage til ambassaden. Ambassaden vil vurdere søknaden din på nytt. Dersom de ikke vil innvilge den, vil ambassaden sende saken til UDI. UDI vil behandle søknaden på nytt, og enten avslå eller innvilge den.
   
   

UDI kan ikke svare på hvilke rettigheter til helsehjelp du har. Du kan lese om dette på Helsenorge sine nettsider (eksternt nettsted).

Alle som oppholder seg i Norge har rett til øyeblikkelig hjelp (eksternt nettsted).

Hvis du har en fornybar oppholdstillatelse i Norge og søker om fornyelse minst en måned før tillatelsen din utløper, beholder du de samme rettighetene i ventetiden som du hadde tidligere.

I en del tilfeller betyr det noe for retten til å arbeide om du leverte søknaden din minst én måned før utløp av den forrige oppholdstillatelsen din. Merk at søknaden er ikke regnet som levert før du har møtt opp til en time hos politiet for å levere vedleggene til søknaden.

Hvis du registrerte søknaden på nett og betalte gebyret minst en måned før utløpet av tillatelsen din, og det er lange ventetider for å få time hos politiet slik at du ikke fikk time før senere, har du likevel rett til å arbeide mens vi behandler søknaden din.  Du får normalt rett til å arbeide på samme vilkår som den tidligere tillatelsen din hvis du registrerer søknaden om fornyelse (eller om tillatelse på nytt grunnlag) og betaler gebyr senest syv kalenderdager før tillatelsen går ut. 

Jeg har søkt oppholdstillatelse i Norge for første gang

• Jeg har søkt om oppholdstillatelse for første gang.
  Du kan ikke begynne å arbeide før du har fått oppholdstillatelse. Du kan heller ikke drive fjernarbeid. Hvis du arbeider uten at du har lov til det, kan du bli utvist.  
  
  
• Kan jeg få midlertidig arbeidstillatelse mens jeg venter på at søknaden min skal behandles? 
  Nei, det kan du som regel ikke. UDI kan bare gi midlertidig arbeidstillatelse under søknadsbehandlingen når det er sannsynlig at søknaden vil bli innvilget, og det vil ofte være vanskelig å vite om en søknad om familieinnvandring kan innvilges før saken er ferdig behandlet.  
  
  
• Kan jeg delta i frivillig arbeid? 
  Du trenger ikke arbeidstillatelse for å delta i frivillig arbeid. Regelen for hva vi regner som frivillig arbeid er streng.
  
  Krav til arbeidet for at det skal være det vi kaller frivillig arbeid: 
  • Det må være arbeid du har valgt selv at du vil gjøre.
  • Det må være arbeid du ikke får lønn eller annen kompensasjon for.
  • Det må være arbeid som er organisert av en humanitær, ideell eller religiøs organisasjon, eller for eksempel en frivillighetssentral, et idrettslag eller lignende organisasjoner.
  • Oppgavene du gjør må være oppgaver ingen vanligvis får betalt for å gjøre.
  • Du kan ikke arbeide frivillig mer enn 30 timer i uken.

Jeg har søkt om fornyelse av en oppholdstillatelse

• Jeg har søkt om fornyelse av oppholdstillatelsen min minst en måned før utløpet av forrige tillatelse.
  Ja, du kan arbeide.  
  
  
• Jeg har søkt om fornyelse av oppholdstillatelsen min senere enn en måned før utløpet av forrige tillatelse.
  Nei, du har ikke automatisk rett til å arbeide. Du kan heller ikke drive fjernarbeid. Du må kontakte UDI for å be lov til å ta arbeid. 

Jeg har en oppholdstillatelse fra før og har søkt om en annen type oppholdstillatelse

• Jeg har søkt om tillatelse på et nytt grunnlag minst en måned før utløpet av forrige tillatelse.
  Ja, du kan arbeide. Hvis du hadde en begrenset rett til arbeid så viderefører du rett til å arbeide med samme begrensinger. Du kan ikke arbeide mer enn det som du hadde lov til under din forrige tillatelse. 
  • Tillatelse som student: som regel 20 timer i uka, inkludert fjernarbeid, og heltid i de ordinære feriene, men se vedtaket du fikk som student
  • Arbeidsferie for canadiske borgere: Oppholdstillatelsen gir generell adgang til å ta arbeid, men se vedtaket du fikk.
  • Arbeidsferie: Kan ikke arbeide mer enn 6 måneder hos samme arbeidsgiver.
  • Au pair: Du kan ikke arbeide. Au pair er kulturutveksling hvor du mottar lommepenger, kost og losji, og ikke lønn. 
    
    
• Jeg har søkt om tillatelse på et nytt grunnlag senere enn en måned før utløpet av forrige tillatelse.
  Nei, du har ikke automatisk rett til å arbeide. Du kan heller ikke drive fjernarbeid. Du må kontakte UDI for å be lov til å ta arbeid.